- Project Runeberg -  Samlede værker / Tredje bind /
134

(1910-1911) Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Det flager i byen og på havnen - IV. Generalstaben - II. Generalstaben

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

134 DET FLAGER I BYEN OG PÅ HAVNEN

tær, dæmpede skrik, dæmpet latter, dæmpet skjænd; ... alt på
bordet var borte, innestængt, da konsulen banket på.

Nora hadde støtt til Tinka, så hun fallt på sofaen; selv sat hun
nu alvorlig på en stol; Milla og Tora stod ved skapet.

Konsulen kom in, elegant, smilende som altid; han så de fire
sprutrøde av tilbakeholdt latter, eller hvad det var, forlegne,
kunstige. Han tænkte: hvad pokker er det? — og gik bort til
Nora, amtmannens datter, hilste artig og ønsket henne velkommen
og spurte efter hennes forældre; — så til de andre, som Milla
forestilte; — så tilbake til Nora, og spurte muntert om han måtte
ha den fornøjelse at føre frøkenen ned til bords. Han kom fra
dampskibet, og var så sulten som bare muligt efter en sjørejse.
Hun gav ham armen; men han vilde ha de andre damer foran,
og det kvidde disse sig litt for; det så ut som den ene væntet
på den andre. Tinka kunde tilsist ikke forstå hvorfor ikke Tora
rørte sig, og da konsulen henvændte sig gjæntagende til henne,
gik hun; skjønt det var lejt. Hvorfor hjalp ikke Milla henne?
Også hun stod nemlig som muret fast. Konsulen gav Milla et let
støt: „avancez, mesdemoiselles!“ Milla frem på gulvet — og synlig
blev nederdelen av en dukke! Den lå der „naken med baken op“,
som det heter i visen. Tora søkte at dække; men konsulen hadde
opdaget den og med et: „Om forladelse, frøken!“ bøjd sig, for at
ta den op. Tora løp, Tinka løp, Milla løp, Nora slap og løp; og
konsulen efter med dukken. „Hvad er dette? I al værden hvad
er dette?“ Alle styrtet de in i spisestuen, og stod der i en klump,
krumme av latter, da konsulen kom efter med dukken højt oppe
som flag. Det var den blå dukke, som Tinka hadde klædd av for
tredje gang, og vilde lægge til sengs, dengang konsulen kom, og
alt kastedes in i hurlumhej. Den måtte være glidd ned, og den
hadde ondskabsfull: lagt sig in under et skjørt, den gang skapet
blev lukket. Milla og Tora hadde samtidig opdaget den, samtidig
stillet sig over den.

Konsulen gik til bords med dukken. Først sat han med den i
armen; så la han den ned i sin serviet, og efter at ha vysset den
et par ganger la han den fra sig på bordet med en téskål under
hodet; der snappet Milla den fra ham.

„Lekte De da virkelig med dukker?“

Langt ifra! De var kommet sammen, for at lage foræringer til
jul. — Milla gav dette svar.

„Hvorfor skjule noget så uskyldigt?“ spurte konsulen.

„Naturligvis, fordi dukken ikke var påklædd,“ svarte datteren.
Man hørte at de var øvd i fægtning. Snart kom Nora til; også
hun hadde øvelse; for også hun hadde en far som brydde
unge piker.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 15:39:06 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bjornson/3/0134.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free