Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Det flager i byen og på havnen - IV. Generalstaben - III. Foreningen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
140 DET FLAGER I BYEN OG PÅ HAVNEN
men det var kanske ikke uten hennes vidende at Tora forsøkte.
Anna hørte på henne — og bad om noget gul tråd; hun skulde
få igjæn dagen efter.
I alle foreningsmøter deltok hun flittig; det var åbenbart at dette
interesserte henne; men hun tok ingen aktiv del.
Så like under jul var Rendalen inbudt —efter forslag av Nora —
til at tale til dem om Gengangere av Henrik Ibsen; han av-
slog det; men bad om at få tale litt om slægtsansvaret; han mente
nemlig at i dette, når det blev utarbejdet og følt, lå flere nye
moralregler; ja, at herav vilde i meget bryte frem en revolution.
Dette blev man spænt på; man glædet sig til en interessant, stille
fremstilling — og fik et avrevet, men rystende foredrag; pikerne
sat forskræmt, ikke mindre over Rendalens egen bevægelse æn
over hans ord. Han ropte tilsist ut, at de som slæpte arvelige
sygdommer over sine barn; de som f. e. hadde hyppigt vanvid i
sin slægt og desuagtet giftet sig; de som svækket av utsvævelse
satte barn i værden; de som for pengenes skyll giftet sig med
vanføre eller helseløse og avlet barn med dem, var værre æn de
største skurker, værre æn tyver, falsknere, røvere, mordere . . .
slik holdt han på.
Der måtte være hændt noget; fru Rendalen hadde også i nogen
dager gåt om med røde øjne; og selv hadde han været borte, an-
tagelig i Kristiania.
Dette foredrag gik Anna hen og takket ham for på sin egen
„prétentieuse“ måte. Hun sa, da han var gåt, at det var det beste
hun hadde hørt. Bare én istemte, og det var miss Hall; de andre
sa intet, ja, det var længe pinlig stillt. Ændelig yttrer en at fore-
draget syntes henne frygtelig voldsomt. Dertil svarte lille Anna
at man måtte vækkes; alting gjordes om til „underholdning“; —
man var allerede langt inne på det også her i foreningen. Dette
forstemte ænnu mere; Nora blev fornærmet, og hun spurte om
ikke så Anna vilde gjøre noget for foreningen. Anna rødmet, men
til alles overraskelse svarte hun: jo, hun skulde forsøke.
Så forsvandt hun fra skolen i flere dager; men til næste for-
eningsmøte — det siste før jul — mældte hun et foredrag. Hun
ønsket at både Rendalen, fru Rendalen og Karl Vangen skulde
høre på; det var just ikke at sætte sit lys under en skjæppe,
mente Veninnerne. De inbudne møtte naturligvis.
Lille Anna så anstrængt ut, da hun kom; hun var også skjæl-
vende på hånden, da hennes tynne bleke fingre bladet i hånd-
skriftet der oppe på katedret, og satte lysene tilrette.
Røst, ordbehandling var avmålt, undertiden næsten skarp; hen-
nes store øjne så ikke gjærne op; hvær gang dette skedde, var
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>