- Project Runeberg -  Samlede værker / Tredje bind /
147

(1910-1911) Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Det flager i byen og på havnen - IV. Generalstaben - IV. På trappen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Kanske hadde han stormet henne, livsmålet og rædselen med
over ænde, hvis hans sanselige forælskelser hadde samlet sig om
og været fastholdt av en enkelt; for der var en vill energi i ham,
som da hadde klamret sig til en annens. Men den arvede uro i
hans natur lot det ene intryk blænde de andre; rædselen fik tid
til at komme imellem med altid større magt — og blev tilsist den
stærkeste. Livsmålet var reddet.

Fra han helt hadde sejret, utviklet sig noget jagende abstrakt.
Det hadde altid været der; det minte om hans fars billedtrang,
hans lyst til at ta tingene i stort.

Hans studier forcertes; — aldrig én ting ad gangen, men skin-
sykt det ene i det andre. Hadde eksamensfagene ikke i så sær-
egen grad ligget for ham, hadde han aldrig fåt eksamen; han var
færdig med det længe forinnen og langt frem i annet. Han var
altid forut for det han nætop holdt på med; det blev til led i en
set eller tænkt helhed. For Karl Vangen, som så ham læse, var
det ofte utroligt hvad han allikevel fik med. Aldeles det samme
i omgang med mennesker; han syntes ofte ikke at være tilstede,
og hadde dog originale intryk.

Men de lå alle i samme række. Han så billeder og bevis på
noget han holdt på med; ikke mennesker, men fenomener; ikke
ting, men idéer.

Så længe Karen Lote skulde sætte sig in i hans historiske me-
tode, interesserte hun ham umådelig, siden ikke det minste. Med
de andre noget lignende — untagen med miss Hall. Hennes under-
visning var ny; følgerne av den, først de intellektuelle, siden de
sædelige, var han spænt på.

Men hans eget arbejde? — Efterat den årlange, rastløse jagt
gjænnem al værden efter material og metode var til ænde; efterat
skoleplanen, unfanget år tilbake og rettet og drøftet i det uænde-
lige, var sat i gang; især efterat den rå utvortes motstand var slåt

til jorden.....ja, hvad var det så som gled in og kom i vejen

—? Kunde han ikke mere—? Vilde han ikke mere—? Var
det ham ikke længer nok?.......

Alle mennesker omkring ham hadde glæde av det; især hans
mor var så rørende. „Dette er skolen jeg har drømt om, min søn!
Min kjære Tomas!“ — Han hørte det næsten hvær dag; han takket
og kysste henne for det; han trængte det. Men allikevel; ...
undervisningen, hans hovedævne — ja, det kunde spænne ham at
få en ting intrængende klar, et hovedled rigtig husket, det vanske-
ligste gjænnemsigtigt; det kunde henrykke ham at sætte en ny
opfatning igjænnem blant de ældre, eller at rette deres opmærk-
somhed på et spørsmål i samtiden. Alt hvad som hadde opgave,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 15:39:06 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bjornson/3/0147.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free