- Project Runeberg -  Samlede værker / Tredje bind /
233

(1910-1911) Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Det flager i byen og på havnen - VII. Kjæmp selv - II. Det flager i byen og på havnen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

DET FLAGER I BYEN OG PÅ HAVNEN 233

som hørte til de inviede, de var jo meget få; — ikke alene par-
tiet, og de var mange; nej, alle kvinner følte det oprørende, at
Milla efter det der trådte i vejen for henne, kunde, vilde gå
videre! Og om hun var slæpt ditop — hvorfor rejste hun sig ikke
nu? Hvorfor gik hun ikke fra dem? De væntet på henne fra
øjeblik til annet; men Milla blev sittende! Var det virkelig muligt
efter en så stor henvændelse til hennes samvittighed! —

Enhvær bra kvinne som står frit, tar uvilkårlig parti med den
svake, med den som lider uret. Sinnene bølget som et hav der-
nede; oprøret blev større og større. Er det tænkeligt at hun vil
gå til alteret med den skurk? Skam over disse bisiddere, som
tør gå god for det!

Alle stirret mot alteret. Kom ikke gamle Green? Han betænker
sig i siste stund på at gi kirkens velsignelse her! Aldrig hadde
Karl Vangen gjort det! Han sat hos henne, som var forført og
bedraget, han. Han var så enfoldig at han trodde kirkens plass
var der, Karl Vangen. Så mange taknemlige blik som hans store
ansigt fik i disse få minutter ... de kunde ha forgyllt flere kirke-,
hvælv, og salmebøker og bibler i tusenvis.

Nu så man på dem i koret at ændelig kom gamle Green!

Altså dog virkelig?..... Langsom og syk kom han: ja, meget

syk også. Han så ganske ut som et kirkeligt kompromis, hvi-
skedes der.

Næppe stod han for alteret, så begynte salmen. Hele korets
forsamling sang med. I sin iver, i sin lettelse, i sin taknemlighed
mot forsynet sang de, brudgommen, Engel, generalen og general-
konsulen, Bernick, Døsen, Riis, matadorerne, amtmannen — sang
om den første brud som blev ledet til den første brudgom av Gud
personligen. Der var ikke én av dem som trodde det, men de
sang, sang, så det var synd, orgelet overstemte dem; for slike
salmerøster burde høres. Deres kvinner kom kvintilerende med;
de var så opskræmt at de fant ikke salmen; men de kunde den
så omtrent utenad. Den kvikkeste til at istemme og den som
sang lydeligst til ægteskapets pris, var fru Garman.

Men foruten dem og klokkeren ikke en eneste i den hele kirke.
Oprøret blev så stort, så almindeligt, at flere ikke kunde sitte.
De rejste sig. De bakenfor vilde også se og rejste sig, de med.

Men før alle andre Tora. Hvad hine her omkring henne hadde
følt og følte, var i sin voldsomhed bare matt mot hvad hun kjænte,
som, når det dypeste rørtes, var sin mors datter, og i en spænning
fra rejsen og hit, som bare hennes konstitution kunde bære. Om
for intet annet, så for Millas egen skyll måtte det hindres at hun
ægtet den skurk. Hertil behøvdes at Tora viste sig, hun og barnet.
Alt annet kunde glippe; men dette vilde tvinge Milla til at stanse;

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 15:39:06 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bjornson/3/0233.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free