- Project Runeberg -  Samlede værker / Tredje bind /
316

(1910-1911) Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - På guds veje - I mandomen - I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

så langt omsyn og lydhørt stade; men når markerne blev lagt ut
til tomter, så blev det forbi med det.

På dette fallt han i tanker; burde han ikke selv kjøpe op?
Han vilde så gjærne; men det var hans hustru som åtte hus og
grunn og alt de hadde. Hans egen lille formue-rest stod i det
vesle huset med have her til højre, som hans mor bodde i.

Det har mange fordele at være gift med en rik hustru, selv
om det står i ægteskapskontrakten at hun rår sin formue alene;
der faller mange bekvemmeligheder av som gjør livet lysere og
arbeidsvilkårene lettere; det gir også adskillig adkomst til magt —
især for en præst. Der kan gjøres meget godt som andre må
nægte sig, og dette slår om i magt. Han hadde følt det, og følt
behaget av det. Han likte det.

Men —. Alle men’er kommer av hvordan hun er som rår for-
muen. „Likesom menigheden er Kristus underdanig —.“

Hyss! — Han gav sig atter til at læse, denne gang højt:

„Det ydre grunnlag for retfærdiggjørelsen var altså, at Jesus
gjorde fyldest for lovene; det indre vilkår er, at synderen tror
dette. Hvor forlikt Gud kan være med verden, han kan alene
skjænke den synder sin nåde, som står i samfund med Kristus
ved troen på ham som frælser.“

Hæftet sank, præsten visste ikke selv hvad han læste. For
stedet hos Efeserne holdt ham fast. Er kvinnen ikke underdanig
i alle ting ... ja, så lægger nætop det at hustruen rår over for-
muen, en ulikhedens sæd.

Så dyp var hans overbevisning herom, så stærke de bevis han
la til rette for den, at han intet mere så eller hørte av det som
var langt borte eller nær ved — anderledes æn som gjænnem en
annens fortælling. Han trommet i vinduskarmen og så nedover
vejen. To nyvakte sommerfugler i uændelige sving om hværandre
over og under hans vindu hadde ingen anelse om alle de besvær-
ligheder der kan flyte av at ha en formue man ikke rår. Litt
længre borte, i ly av guttens skammel, som hadde ståt glæmt
der nogen dager, ringte en yndefull diclytra på lang blomster-
stængel, full av røde klokker, til bryllup, til bryllup — uten det
minste skjøn på brevet til Efeserne 5. 24. Derfor overså præsten
den. Ja, ikke engang bierne fra gartner Nergård — kanske første
gang heroppe for iår (jamæn husket de vejen nu da luftdraget
slog om, så duften varskudde!) — ikke engang de blev hørt at
burre ut over nye skudd i læ av huset. Ægteskabelige bekymringer
over Efesernes 5. 24 væver hætte over hodet, ændog mens sol-
strålerne ligger på håret. Den langsomt skrånende bygden der-
borte til højre i tre slags grønt: markernes, akrenes, skogens, gled
øjnene over så blinde som vinden. Nætop nu en stripe sort over

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 15:39:06 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bjornson/3/0316.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free