- Project Runeberg -  Samlede værker / Tredje bind /
322

(1910-1911) Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - På guds veje - I mandomen - I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

,,Vi får ta det mandigere æn som så; skjønner du ikke det?“ —
„Jo;“ hennes pjuskede hode kom op igjæn; „men du må huske
at nu har du mig med; du kan ikke bære dig ad som du var
alene.“ — Nej, det skjønte han nok og stod der med ond sam-
vittighed.

Samtidig var Josefine igjæn i stuen ut mot vejen; der var et
eneste vindu, større æn to almindelige, og hun lænet nu sit hode
op mot et av tværtrærne i det. Præsten stod bak henne. Han
kallte det et ondt tilfælde at han hadde skrevet det der i „Mor-
genbladet“. „Din bror fortalte at han hadde været gift i seks år.“
— Josefine snudde sig helt om. Men da hun hadde fåt tænkt sig
om, sa hun alene: „Tøv!“ — og vændte sig til vinduet igjæn.
Præsten fant også at det måtte være spas. De kunde da ikke
være viet, før hun var blet lovlig skilt? — „Han var så konstig,“
sa han; — „han gav sig til at gå på hænderne.“ Hun vændte sig
atter om mot ham med sine største øjne. „Han gik på hænderne,“
forsikkret præsten, „hele kontoret rundt. Han vilde jeg skulde gå
således op til alteret. Når han håner Luther, får sagtens jeg finne
mig i at bli hånet.“

Hun ønsket åbenbart ikke at han samtalte om dette møte
nætop nu; det smærtet henne for stærkt. Han drog sig tilbake
til kontoret, men så ikke bare misnøjd ut, mens han stoppet sig
en pipe.

Josefine hadde sat så umådelig meget in på møtet og samlivet
med broren. Hun hadde ikke tålt en hentydning til, at det mu-
ligens kunde komme anderledes æn hun væntet. Hvad hun nu
led, trængte hun kanske til.

Hadde han idag selv været som han burde? Han trodde da
det. Gid han altid måtte ta det så sagtmodig; for med dette blev
det ikke; det skjønte han nok.

Pipen smakte godt, og prækenhæftet toges op igjæn; — men
tankerne på Josefine blandet sig in. Han kunde aldrig få den
trygghed i deres ægteskabelige forhold som andre nød. Hun
hadde sine vanskelige tider, og denne siste hadde været slem.
Utvilsomt fordi alle hennes tanker drejde sig om ham som
skulde komme.

„Hyss!“

,,— Retfærdiggjørelsen er en øjeblikkelig gjærning i os, færdig
for alle tider. Alle synder er slettet; i Guds øjne er vi like-
så rene og hellige som Kristus,“

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 15:39:06 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bjornson/3/0322.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free