- Project Runeberg -  Samlede værker / Tredje bind /
339

(1910-1911) Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - På guds veje - I mandomen - IV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

PÅ GUDS VEJE 339

ikke gå god for henne. Til den mindre mistænksomme Kallem
sa hun intet. Han glæmte snart hele forholdet, fordi han fik så
forfærdelig meget at gjøre. Doktor Kent vilde utenlands, og Kal-
lem måtte skjøte begges praksis til takk for at han hadde set til
sykehuset, før Kallem kom. Den tredje læge på stedet var en
ung militærlæge og nu ved øvelserne. Han het Arentz og utmær-
ket sig ved et overmåde stort renstrøket bryst. Kallem gjænkjænte
i hans korrekte viden lærebokens ord; i førstningen hadde han
møje med ikke at kalle ham Niemeyer, men syntes om hans
ubetingede hæderlighed. Da dette liv på landevejen og i gaterne
blev Kallem uutholdeligt, tænkte han på at få Arentz til hjælp;
vilde han selv bli en fri mann, måtte han inrette sig anderledes
æn nu.

Ragni så ham slurpe maten i sig til middagen og komme hjæm
til kvælls. Kanske sat han så litt på verandaen med henne, eller
gik om i haven, hjalp, om der var noget hun stelte med, men
Sjælden — han måtte in til bøkerne. Anderledes artet det sig, da
hans kollega kom hjæm igjæn; han syntes han måtte inhænte den
forsømte tid, så nu sat han fast i laboratoriet eller kontoret. Der
flyttet også Ragni ændelig in; hun fik sin egen stol, sin egen bok-
hylle; kontoret blev dagligstue.

I timevis læste de i hvær sin bok og byttet næppe ti ord. Han
var glidd in i et langt, ensomt studium, og ante ikke som det tok
sig ut, når han mellem læsningen lå på sofaen, så lang han var,
og så på henne uten at tale, eller (og det var det almindeligste)
stod og så ut av vinduet. Om han kom frem — det var bare for
atter at vænde om til vinduet. Han påstod han tænkte aldrig så
godt som da; det hadde han efter sin far.

Hjæmmet var han svært glad i, han vændte Sjælden hjæm uten
at prise det, og da gik han rundt, trygg og munter som en svale.
Efter middagen vilde han gjærne høre musik, men la ikke altid
mærke til hvad hun spilte.

Og hun? for hvær dag kjælte hun sig fastere til hjæmmets
væsener og ting. Ham kallte hun atter sin „hvite pasha“, flygelet
„eventyret“. „Nu et eventyr!“ sa hun, når hun vilde spille, og
vænnet ham til det samme. Sengkammerset kallte hun „mellem
stjærnerne“, duerne som hun fik over pinse, „mine pinseliljer“,
Sigrid ,,den syvarmede“. Når hun og Kallem sat og læste i kon-
toret, hadde hun følelsen av at de sejlte avsted, hvær i sin båt,
hvær til sit land. „Skal vi nu in og sejle?“ sa hun.

Han kjænte til denne hennes billedtrang fra Amerikabrevene.
„Vi arbejder i hvær vor ænde av en værdenstunnel, langsomt
frem til hværandre,“ skrev hun, og dette med tunnelen kom hun
altid tilbake til; tilsist „var de hværandre så nær at hun kunde

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 15:39:06 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bjornson/3/0339.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free