- Project Runeberg -  Samlede værker / Tredje bind /
344

(1910-1911) Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - På guds veje - I mandomen - IV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

lems, spurte Ragni, der ellers var så tilbakeholden, om de ikke
vilde være med in, og den gamle svarte galant, at hvis der var
et lite håb om at få høre mere musik, var inbydelsen altfor kjær-
kommen. Så blev lamperne tændt i stuen, flygelet slåt op, og en
italiensk barcarole rodde ut gjænnem de åpne vinduer. Gamle
Meek frydet sig og våget sig til at spørge om ikke hans sønnesøn,
som var her ved skolen, måtte få komme og høre fruen spille
— naturligvis, når det ikke var til dejlighed. Desværre, han var
så optat av musik, at han var blet nitten år uten at ha sin stu-
denteksamen; men når nu ulykken var der, måtte han helst høre
god musik. Ragni svarte at det vilde være henne en fornøjelse.
Kallem spurte om han kunde gå til ham og sige det. Den gamle
var ham overmåde taknemlig, og ænda mere vilde han være det,
om doktoren med det samme undersøkte hvad det var som fejlte
ham; noget var det. Kallem sa at han hadde lagt mærke til det;
han trodde nok at skjønne hvad det var.

Den gamle satte sig til flygelet:

„Her skal De høre en av hans sange,“ sa han. Og med
mindre stive fingrer æn en skulde vænte, og med helt lav røst,
som når man fingrer ved en kirkeklokke — især med en ejen-
dommelig bruk av fistel, nynnet han:

Når blir det rigtig morgen?

Når stråler i gullglans hopper

over de snelagte topper,

ner i de mørke kløfter,

løfter

den mot lyset kravlende stængel

op til at tro sig en vinget engel.

Da er det morgen,

rigtig, rigtig morgen.

Men når vejret er styggt,

og mit sinn er sykt,

ingen morgen for mig.

Nej.

Visst er det rigtig morgen,
når blomsterne op har lukket,
og fuglene spist og drukket
og sætter sig hen at love
skove-
ne ny store kroner i gave,
bækken, at snart får den skue havet.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 15:39:06 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bjornson/3/0344.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free