- Project Runeberg -  Samlede værker / Tredje bind /
488

(1910-1911) Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Halte-Hulda - Annen akt - Syvende scene

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

488 HALTE-HULDA

Svanhilde. Kan du vel huske

den siste gang.

Eyolf. Det var i kongens bryllup.

Svanhilde. En morgenstund — før fuglene fløj op.

Eyolf. Du hvisket mig et digt, et av de mange,
som med vor dronning søkte hit til landet.

Svanhilde. Det digt har du nok glæmt.

Eyolf. Jeg husker det.

Svanhilde. Det tror jeg næppe ...

Eyolf. Jo, det handlet om ..

hin store sagabok, hel dyr og gammel;
eneste arv den var, som Frankerridderen
fik efter fader sin, den gamle kjæmpe.

Svanhilde. Og hvordan gik det så med ham og boken?

Eyolf. Dens magt var sælsom; jævnt han måtte gå
tilbake til den — fra hvær idræt, lek.
Han tapte bort et smil, et glædesord,
en blid erindring for hvær gang han gik; —
men måtte dog tilbake. — Glæmte han
én gang bort moder sin, en annen kirken,
den tredie sin mø — gik dog tilbake.
Og mens han stirret i de gamle træk,
fallt sne på marken, fugler flygtet rundt,

de træer flyttet, huset sank i jord.....

han stod der ene med sin bok og frøs —
rædd søkte dit hvorfra den talte til ham—
fra svundne tider — tok så fejl av vejen
og gik i havet.–––-

Svanhilde. Længer op på morgnen,

da du i kressen stod blant andre kjæmper,
rant sagnet op for mig; jeg skrek og flygtet!

Eyolf. Det var dog underligt.

Svanhilde. Nej, Eyolf, nej!

Du kjæmpet ej som andre. Ænnu de
i lekens time hadde øje for
den mø de nylig danste med; de hilste,
de lo op til os, og fik vink tilbake.
Men du ...!

Du så jo intet uten sværdets gang,
og som stridsbølgen steg, du lo, du jublet;
du stod der blind og blek og kunde myrdet
hvær annen mann! — og det to timer efter
vi hvisket sammen! — o jomfru Maria —
da flygtet jeg! og siden — blot jeg flygtet —

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 15:39:06 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bjornson/3/0488.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free