Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Halte-Hulda - Annen akt - Niende scene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
496 HALTE-HULDA
Hulda. Der han best bevartes
for Sådan StUnd SOm I Vil føre til ham. (Brødrene ser pa hinannen.)
Trond <tn Ame). Det ligner henne!
Hulda (stærkt). Narre! — Så forgapte
I er i egen hævn, at sent I fatter
jeg har min part — kanske den største.
Trond. Tal!
Hvad vil du?
Huida. Hvad vil I?
Trond. Omtrent alt muligt!
Hulda. Godt! — Måten?
Trond. Nu — som den kan byde sig.
Hulda. Hvis jeg vet ret, I vænter knapt på loven.
Arne. Å-nej; — den er os noget sen i gangen.
Trond. Den kommer først med kongen hjæm, og Eyolf
er kongens ven.
Hulda. I frygter den ej selv?
Trond. Mer lovtryggt er her på en tid — visstnok.
Men Aslaks slægt har så sin egen skik.
Arne (mørk). Mangt upåtalt er skedd i den opover.
Trond (likeså). Engang man kongen bad at skride in,
da smilte kongen — sagde blot: „Giv stunder!
den slægt, den retter nok sig selv!“ — Men retter
er to slags ord; så der er tvenne måter.
Arnp (som før). Den værste, tænker jeg, var hittil slægtens.
HULDA (med et par skridt frem; avsides).
Det er ej første gang jeg rørte blot
litt op i dem, så blev jeg bange selv.
Til disse skal jeg nu ... jeg hader dem —
og deres fader — Gudlejk — hele ætten!
En stille, spejlklar sjø med mudderbund,
en skidden røk mot himlens strålehvælving,
et rovdyrs korte brøl i nattens stille,
et troll der lister væk mot morgnens komme!
At gjøre dem til folk, det var at bygge
en kirke på et rettersted. Jeg hader
dem dunkelt hæftig — alt fra barn ... Forbannet,
at jeg er vokset blant dem!
(Med pludseligt iys.) Derfor er det
jeg hader dem! til døden..... O, du milde
forunderlige Eyolf ... Gud, o Gud!
Trond. Se til! Fik hun ej ondt?
Arne. V i kan ej hjælpe —
Hun står alene med en flokk av minner.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>