- Project Runeberg -  Samlede værker / Tredje bind /
515

(1910-1911) Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Halte-Hulda - Tredje akt - Niende scene

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

HALTE-HULDA 515

det røk i stykker, og vi så knapt støvet.

Ti vore møter var en skyndsom flugt

fra fortids jammer og fra ensom tænkning;

tilbake ingen så; men øjeblikket

lå ti år frem i lystens solskins-sitter,

og angsten for idag, den skalv deri

med ny og mægtig vellyst; ti den lo.

.....Så blev det morgen!

Eyolf (springer op). Hulda, du lokker mig.....du støter væk!

Jeg kan forbanne dig, og jeg kan gråte.
To alen fra dig —er der tyve mil.
Her ved din højre side
jeg svinger atter i din syke ælskov.

Nyss stod jeg på mit skib, som var lagt ut.

Jeg så det svaje på den dype bølge

og rykke hissig i de bundne sejl.

Da tænkte jeg: det er min unge livslyst

her i den mørke bugt på Hustadviken.

Se, natten lider; luften lover vind —

kom, lad os friste om den bærer over!

Lad her det vænte, lad det gråte hist,

lad bispen dåne i sin messesærk,

jeg kalles skurk, behængt med svegne løfter,

og hvær min handling.......

Jeg vil lægge ut!

fri vil jeg være, sætte sejlet til!

Se al min slægt, fra den tok land av Harald,

og fulgte Erik, slap ved røde Svolder,

og sank ved Stiklestad, stod op ved Læssø

at stråle rolig højt i Håkons hall,

har gjort som jeg: lagt ut, når best dem tyktes.

— Det skib som ligger, tåger mark i bunden.
Ut, ut påny!—Jeg kom nyss utenfra,

og midt i slaget tok jeg møte med dem!
Her i den kvalme lund, hvor lunkne messer
går om i luften, vokser ingen Finson. —
Du sorte, bleke, du barmstærke Hulda,
valkyrje, kom; —stig du ombord i skibet;
straks vingen løfter det og skjærer dit
hvor ravner kresser om de tørste hærskrik.

— Så er jeg lykkeligst! Væk, væk med hint!
Nu vil jeg lyde hvad der taler her —

(slår sig for brystet.)

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 15:39:06 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bjornson/3/0515.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free