- Project Runeberg -  Samlede værker / Tredje bind /
517

(1910-1911) Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Halte-Hulda - Tredje akt - Niende scene

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

HALTE-HULDA 517

Eyolf. Hulda, du ængster mig!

Hulda. ... Kan du det også, —

(langsomt.)

da er der ænnu ett som visst du glæmmer.....

(Nærmere.)

Kom — jeg vil hviske: — du har sveget mig.
Eyolf (fra henne). Dit blik mig dræper alt! — Hvad vil du, Hulda?
Hulda (hæftig). Om du fik hundre år at leve i,

du fattet ikke hvor jeg ælsket dig. —

Alt jeg har tænkt — alt jeg har lidt idag,

det lønner ej et liv; og derfor, Eyolf . . . (Holder inne.)
Eyolf. Just hvor du stanser, taler du som best!
Hulda (skriker). O, slit dig fra mig — hvis du magter det!

Jeg så på noget i dit stærke bryst

som kunde løfte mig op, op ... jeg vet ej.

Og jeg tok fast! — o, ved de høje himle,

sådan tok ingen fast! Kan du ej løfte,

da er der fare for du drages under.

EYOLF (tilbaketrædende, rolig).

Jeg aldrig skalv hvor døden blev mig buden —

men kvin ne hånd . . . (Tar tn sværdet.)
Hulda der). Nej, du tør ikke frygte.

Du skal få leve — hvis du leve vil! —

— Stig du blot in, og støt så muntert båten

bort fra det skjær hvor mig du satte av; —

du støter den ej bort fra al den jammer

som flaggret om dit hode her i kvæll

og jager efter dig utover havet.

Eyolf. Ve, er det sant? — Hulda, hvad vil du mere?
Hulda. Du stanser atter for at tænke, Eyolf?.....

Det er den tænkning som har myrdet dig.

.....Nej, jeg skal give dig det hele regnskap:

du vilde flygte med vor ælskov nyss,

fordi du følte her var ikke rum.

Fra vi blev kjænt, har vi vel annet gjort

æn søkt at rydde os det rum den trængte?

Jo mer vi gjorde — se, des mindre blev det ...

Vi har én time blot — og denne stue.

(Pause.)
EYOLF (begynner at vakle).

Hulda, jeg kvæles; denne røk og ild?
Hulda. Er ikkun flammen av min kjærlighed.

(De ser ubevægelige på hinannen.)

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 15:39:06 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bjornson/3/0517.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free