- Project Runeberg -  Samlede værker / Fjærde bind /
55

(1910-1911) Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Tredje handling

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

SIGURD SLEMBE 55

Sven. Du står ingen i vejen!

Jarlen. Alle, ændog mig selv. Jeg lever mig selv til byrde,
andre til spot og had, men én til fristelse, og det er min egen
mor. For min skyll har hun gjort meget ondt; for min skyll vil
hun dræpe min bror. Hvorfor skal han dø? Er det ikke bedre
at jeg går bort, som til intet duger, æn han, som er en dådkraftig
mann? Og skal jeg ikke spare min mor for en synd? Og skal
jeg ikke gi dig en fremtid, min ælskede gut?

Sven. Går du fra mig, så har jeg intet mer at længes til.

Jarlen. Du er ung, du blir snart glad igjæn.

Sven. Å, aldrig!

Jarlen. Jo, når du går hjæmme på din fars gård og tænker at
nu har din stakkars syke jarl det godt der han er, så vil du dog
kjænne dig glad.

Sven. Men hvor går du da hen?

Jarlen. Hyss!

Sven. Skal dine hunder også følge dig?

Jarlen. Dem kan du ta til dig. De hylte inat; — å, du må
være god mot dem!

Sven. Vil du da straks gå ifra os?

Jarlen. Jeg vet det ikke, og om jeg visste det, så sa jeg det
ikke. Gråt ikke, lille Sven!

Sven. Å, kan du aldrig mere se til mig?

Jarlen. Jo, om natten, i dine drømme. Dertil tror jeg at jeg
får lov; ti jeg vet at jeg har været således hos min bror. Og da
vil vi tale sammen som nu, og da vil jeg sige dig til når en fare
truer dig, og hjælpe dig med de tanker som blir for tunge for én.

Sven. Men om dagen vil du ikke komme?

Jarlen. En natfugl var jeg og blir jeg; dagen har jeg ikke kjænt.
— Gråt ikke, lille Sven! Hvor du har været god mot mig! Nu
skal du ha takk for alt. (Kysser ham.) Og så må vi skilles!

SVEN. Nej, nej ! (Kaster sig om hans hals.)

Jarlen. For idag mener jeg bare . .. hav tål, min ælskede gut!

(Gråter selv.)

Sven. Å, du siger mig farvel, du rejser ikke, uten at jeg vet det!

Jarlen. o Nej, nej —

Sven. Å, tag mig med!

Jarlen. Hyss! — Store ting vænter dig! Vidt vil du fare, stærke
gjærninger vil prise dig, fiender vil rejse sig, men segne for dit
sværd, sejrende vil du fullbringe alt som jeg efterlod dig at gjøre,
og da først vil du følge mig. — Gå nu ut i morgenluften og
styrk dig!

Sven. Men du kaller på mig, når du vil rejse.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 15:39:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bjornson/4/0055.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free