- Project Runeberg -  Samlede værker / Fjærde bind /
70

(1910-1911) Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Første handling

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

70 SIGURD SLEMBE

Stallaren. Ja ... de gaver som vi sist fik hjæm, er alle ...

KONGEN. Tag det bæger! (Gir stallaren, kongen får et annet, stallaren overrækker
Tjostulv.)

Tjostulv (har rejst sig). Det synes mange med mig at I er den huld-

rikeste kOnge i Norden. (Bægeret går rundt til syn; man mottar det med utrop og
undring.)

Gyrd (roper). Kongen drikker! (Aiie som før.)

Hallkell. Vi talte om Orknøerne. Kunde det ikke tækkes Eder,
Koll Sæbjørnson, at fortælle os noget om Orknøerne? Da I kom-
mer like derfra, må der være meget som er de fleste av os ukjænt.

(Kongen nikker til Koll.)

Koll. Da kongen, vor herre, synes opmuntre til det, er det
mig naturligvis en pligt. I, herre, gav min søn folk og skib, og da
gik det fort med landets undertvingelse. Pål jarl blev tat til fange
av en snarrådig mann som heter Sven Aslejvsson, og Orknøerne
kom under min søn — er således atter et len under Norge. (Rejser
sig.) Det er mig en glad dag denne, da jeg ved Eders bord, høje
herre, kan takke for den store nåde som blev min søn og mig til
del, skjønt vi var mest uværdige av alle. Og de herlige mænn
jeg heç ser sitte, føler visst som jeg at kronen har fåt et stort
ejendomsland tilbake i Orknøerne, og det mere ved rygtet om
denne konges forunderlige godhed og huldsalighed æn ved strid,
som det altid er best at ungå. Den gode jomfru Maria og den
hellige Olav vil stå frem med forbønner alle dager. Eders mænns
kjærlighed og Eders gamle lykke følge eder til Eders siste stund
— den vi ønsker langt borte, til hæld for dette rike, men især
for os som står Eder nærmest!

Alle (rejser sig). Hæld følge kongen!

Kongen. Stallar, har du ikke en gave til Koll?

Sigurd stallar. De gaver som vi sist fik hjæm, er alle ...

KONGEN. Så tag puterne Under mig! (De rykker silkeputerne han sitter på,
frem og gir Koll.)

Alle g munnen på hværandre), Å, hvilken gavmildhed, hvilket kjærligt

hjærte! (Puterne går rundt.)

Koll (har rejst sig). I trænger ikke, milde herre, med så kostbare
gaver gjøre synligt at min alderdom efter megen møje skal i Eders
store nåde hvile bløtt og stille likesom i silke og dun. (Bifaiismumien.)

Ivar Kollbejnson. Så gavmild herre sat aldrig på Norges trone.

Alle. Aldrig!

Ivar Kollbejnson. Hvad var selv Håkon Adelstejnsfostre?

Andre. Eller Magnus den gode?

Atter andre (samtidig). Eller Olav Kyrre, eller — (Almindelig taie.)

Hallkell (højere). Her er ikke en av os som ikke skyller ham
halvten av sin ejendom!

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 15:39:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bjornson/4/0070.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free