- Project Runeberg -  Samlede værker / Fjærde bind /
115

(1910-1911) Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Fjærde handling

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

SIGURD SLEMBE 115

og I synes alle tre ganger så store. Over eders susende tog og
dette omskapte eventyrland nordlyset i farver og figurer, sam-
lende sig, bredende sig, angst, villt — jo, så gripes jeg av store
rørelser ...

Finnepiken. Og hvad kjænner du så?

Sigurd. Længsel efter alt jeg i livet ikkeo har nådd.

Finnepiken (bür noget underlig, kommer i lag igjæn). Å, jeg forstår det er
fordi du ikke har set sommeren her! Da vil du ikke kjænne
længsel efter noget annet.

Sigurd. I vinteren længes altså også du efter noget annet.

Finnepiken. Ja, jeg længes jo efter solen! Men om sommeren
går den aldrig under, jeg sover ute med mine hunder, og renene
ligger rundt om. En stund hviler vi, en stund driver vi, nat er
det samme som dag og dag som nat, vi tænker ikke efter, det er
som det aldrig vil ta ænde, eller som ænden på alt er kommet.

Sigurd. Da vilde jeg længes ænnu mere!

Finnepiken. Så må du ikke ret kjænne glæde i noget. — Kan
du holde av en hund?

Sigurd. Undertiden kan jeg holde av det minste.

Finnepiken (undres). Men ikke altid?

Sigurd. Som oftest har jeg ikke tid til at tænke på det.

Finnepiken. Ikke tid, hvad vil det sige?

Sigurd. Mit øje ser det ikke.

Finnepiken. Nu forstår jeg! (vn gå.)

Sigurd. Vil du gå? — Å, du tror jeg ikke kan like dit folk,
ikke dit land!

Finnepiken. Mere æn det! — Far!

Sigurd. Hvorfor?

Finnepiken. Intet sted i værden kan mere gi dig ro — og der
er ikke den levende skabning du bryr dig om! Din gud må være
en hård gud, døden må være dig kjær! Nu forstår jeg at du skal
fare! — Lev vel!

Sigurd. Å, vænt dog!

Finnepiken. Nu vil jeg samle mine rener, bryte op mine telt,
gå længer sydpå og vænte solen! (sejlet oP, og hun går.)

FEMTE OPTRIN

Sigurd (alene).

Den enkelte snefille smælter, når den faller i en varm hånd.
— Om en stund husker jeg henne ikke. — Et menneske må ut
over fødested og familie; de er som skoger som stænger for vort
syn. — Det man så får at se, er ikke fagert som det en tænkte;
men man har klarhed. — I denne tegner sig vort mål, og vi går

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 15:39:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bjornson/4/0115.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free