- Project Runeberg -  Samlede værker / Fjærde bind /
119

(1910-1911) Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Femte handling

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

SIGURD SLEMBE 119

Hallkell. Som en røver og blodhund har han levd — og som
en sådan må han dø!

Sigurd stallar. Dette er hele hærens mening!

Gyrd. Og det går den ille som sætter sig op imot den!

Tjostulv. Har du Koll oplevd at et menneske var så hadet?

Koll. Nej.

Hallkell. Men der har heller ikke levd en mere koldblodig
morder. Et tog som hans siste overgår al kjænt rædsel.

Gyrd. Bare den måte vor bror Bejntejn blev dræpt på! Han
hugde hans hode av og lot det trille ut blant sine mænn!

Tjostulv (sætter sig, også de andre). Ja, der må være en djævel sprunget
i ham, som nu ret har fåt magt. Ingen har drat mig så stærkt
til sig som Sigurd; ingen har støtt mig så langt bort!

Hallkell. Mig har han aldrig drat til sig. Fra første stund
måtte jeg samle alle mine kræfter for likesom ikke at komme
under hans hæl. Mig syntes det som ingen kunde leve i hans
nærhed uten som træl.

Tjostulv. Det kjænte jeg ikke. — Jeg skulde én gang ha git
ham alt, selv mit liv. — Hvem vet, i lykken var han blet en
stor konge?

Koll. Det tror jeg ikke. Gjør ulykken ham ond, vilde magten
gjøre ham hård.

Tjostulv. Han er av de mennesker som hele værden må rejse
sig op imot, omringe og slå ihjæl — og når det er gjort, står vi
alle omkring og angrer det.

Hallkell. — Du Koll, du har kjænt ham fra barn av, du vet
mere om ham æn vi.

Koll. Nej. Men det må jeg nu sige: dersom han annen gang
fik begynne og jeg annen gang råde ham, visselig, jeg skulde møte
ham med annet æn værdslig kløgt. Da han kom tilbake som
mann, var vi rædde for ham. Det var det mægtige i hans natur
vi var rædde for: — at det nemlig skulde slå ned vore egne
planer. Hvad som skal sejre tilsist, får vel ingen av os se; for
øjeblikket har han ikke alene væltet vort værk, men det hele land
har skjælvet i hans hånd. Siden har hans egen kraft fortrollet
ham. Han har hørt det ondes ekko i naturen og vil ikke mere
holde op at rope. Han er blet slik at enten må vi alle fly og
han leve alene, eller de kræfter som her ikke kan finne soning,
må sprænges og dunste tilbake i sit ophav. Men den tro har jeg
fåt, at det store som her bare stykkevis og kjæmpende blev åben-
baret, det vil hisset samle sig til herlig mening. — Venner, jeg

tror på et liV efter dette. (Rejser sig, vænder sig, ser Sigurd, som i det samme løfter
sit hode op over stenene. Sigurd er likblek og forsvinder straks, Koll forfærdes, men tier.)

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 15:39:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bjornson/4/0119.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free