- Project Runeberg -  Samlede værker / Fjærde bind /
288

(1910-1911) Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Annen handling

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

288 REDAKTØREN

Hm! De, hvis borgerlige næring skandale er, tænker naturligvis
anderledes!..... At gå tværs igjænnem alle hensyn, at over-
vinne sin egen selvfølelse, andres spot, altsammen for at fore-
bygge skandale — det er beslutsomt, det er modigt, det er også
skjønt; ti det er skjønt at handle uforferdet på familiens, på fir-
maets, på Velanstændighedens Vegne. (Farer sammen ved at porten høres at bli

åpnet.) Der kommer nogen ut fra mig? Nej, der går en mann in.

— At også Harald Rejn kunde komme med det vås at jeg var
fejg! Naturligvis, fordi jeg ikke vil „ta parti“! Alle skal „ta parti“!
Hm, jeg skulde tro det er modigere nutildags at la være at ta
parti. (Farer sammen.) Hvem er det? Å, bare den samme kvinne.
Hun vænter nogen, også hun. I denne klamme tåke. Man kan
forkjøle sig. (opover tværgaten.) Det er med en blandet følelse man går
omkring på lur foran sit eget hus! — Fejghed? Pytt! At la sig
hjælpeløst skjælde ut i en offentlig avis, se, det vilde være fejgt.

— Bare han ikke har gåt den øvre gate! Det er den egentlige
trafikgate, og der kunde let nogen ... Jeg vil heller gjøre et slag
inover mot byen og svinge om længer borte, det vækker mindre
mistanke. Det gjæller at træffe ham, før bladet lægges under
pressen, (ser op, idet han går.) Stakkars hustru, hun sitter nu i stor frygt

for min Skyll. (Ut til højre. Straks han er gåt, høres portens egne jærnlyd, og ut kommer)
JOHN (den samme som for litt tilbake såes at gå in. Han kommer forsigtig). Så han er

gåt ut! Ja, ja, så kommer han vel in igjæn! Jeg skal nok passe
ham op, tra, la, la, la, la! Jamæn, ja, sa’n! Jeg kan jo gå her i
tåken og røle så længe, jeg, sa’n; jeg har ingen tingen at tape!
Det er i grunnen bedre at jeg tar ham på gaten; så gjør han
mindre spræl, og kan heller ikke rænne fra mig. Tra, la, la, la,

la, la, la, la, la! (Går slæntrende ut til højre.)

ANNET MØTE
Harald Rejn. Senere Gertrud.

HARALD (kommer fra parken. Han er klædd ikke ulikt Evje, dog uten opslåt pelskrave). Hun

har lys på! Hun er altså alene på sit rum. — Hvad vil jeg mere?
To ganger før for at se dette lys; jeg ser det — og må gå!
Farvel, min ælskede! Vær tålmodig og vænt! Jeg vet at du er
hos mig nu. Jeg vet du tror at jeg er hos dig! (vænder sig fra huset for

at gå videre til byen, ser den tilslørte kvinne, som, straks hun er i nærheden av ham, iler mot ham,
kaster sløret op og sig selv om hans hals med kyss og glæde.)

Gertrud. Jeg visste, at kunde du ikke mere gå in, så var du
her utenfor — jeg visste det, du gik ikke fra mig, du!

Harald Rejn. Nej, hverken i tid eller evighed!

Gertrud. Og mens jeg gik her i tåken, følte jeg, at om også
alt en stund er tåke utenom os, innenfor er klar og varm visshed.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 15:39:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bjornson/4/0288.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free