- Project Runeberg -  Samlede værker / Fjærde bind /
382

(1910-1911) Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Fjærde handling

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

382 EN FALLIT

Valborg. Synes De da at alt mellem os har været som det
burde være?

Sannæs. Nej, det vet Gud at jeg ikke synes.

Valborg. Men De tror at skyllen er min? — Og så kan det
være det samme!

Sannæs. Jeg tar så gjærne skyllen på mig. — Ti nu er det
allikevel skedd.

Valborg. Æn om vi delte den? — Det kan dog ikke være
Dem likegyldigt, hvis den er?

Sannæs. Jeg tilstår at det er det ikke. Men jeg ønsker, som
sagt, intet opgjør.

Valborg. Men jeg ønsker det.

Sannæs. De vil få mere æn tid nok til det.

Valborg. Et opgjør som er tvilsomt, kan ikke utredes av
én alene.

Sannæs. Men det tror jeg ikke det er.

Valborg. Når jeg nu tror det? Når jeg føler mig inderlig
forurettet?

Sannæs. Jeg er jo villig til at ta hele skyllen på mig.

Valborg. Nej, Sannæs, det er ikke nåde jeg trænger til, men
forståelse. —Jeg har et spørsmål at gjøre Dem.

Sannæs. Som De vil, frøken.

Valborg. Hvorfor kom vi så godt ut av det i det første år —
og ænnu længer? Har De tænkt over det?

Sannæs. Ja; — jeg tror det var fordi vi aldrig talte om annet
æn det som forelå, forretningerne.

Valborg. De var min lærer.

Sannæs. Og da De ikke længer behøvde mig —

Valborg. — så blev det stille på kontoret.

Sannæs (sagte). Ja.

Valborg. Ja, hvad kunde jeg sige eller gjøre, når hvær venlig-
hed fra min side blev miskjænt?

Sannæs. Miskjænt? Nej, frøken, jeg kjænte Dem jo!

Valborg. Ja, dette var min straf!

Sannæs. Gud forby mig at gjøre Dem uret. Der var også
noget med som gjorde Dem ære. De følte medlidenhed med
mig. De måtte tilsist gjøre det. — Men, frøken, jeg forsmår
medlidenhed.

Valborg. Æn om det var taknemlighed?

Sannæs (sagte). Den var jeg mest bange for av alt! —Jeg var
varskudd.

Valborg. Inrøm mig, Sannæs, det var vanskeligt for mig at
omgåes — en sådan herre.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 15:39:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bjornson/4/0382.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free