- Project Runeberg -  Samlede værker / Fjærde bind /
418

(1910-1911) Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Første handling

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

418 KONGEN

Koll. Han er med sine underligheder i alle stykker for bra til
at gjøre nar av.

Kongen. Ja, skjænd, jeg fortjener det; men — ha, ha, ha, ha!
Gran. Hyss, der er han igjæn.
Kongen (springer op).

FJÆRDE MØTE

Flink. Kongen bør være overbevist om at jeg ikke hadde ut-
talt mig således i Deres nærvær, hvis jeg hadde fåt ærlig besked.

Kongen. Jeg vet det. Fejlen er alene min.

Flink. Fejlen er andres; mine såkallte venners.

Kongen (ivrig). På ingen måte! Min, alene min! Jeg har fåt mine
skjænd for det! Og jeg ber mine venner i Deres nærvær om for-
ladelse! Jeg har sat dem i et falsk lys. Jeg ber dernæst Dem om
tilgivelse. Moroen tok overhånd. (Ler igjæn.)

Flink. Ja, det var overmåde morsomt!

Kongen (fremdeles). Det var det virkelig! Og hvad har De til
syvende og sist at klage over? De fik jo sagt Deres mening.

Flink. Det fik jeg!

Kongen. Nu ja! — Og de hensyn som kunde tas, hindret jeg
Dem i at ta. La det så være nok.

Flink. Nej, nok er det ikke!

Kongen (utålmodig). Så? — Hvad forlanger De av mig?

Flink (rank). Intet!

Kongen. Om forladelse! — Jeg mente ikke at fornærme Dem!

Flink. Det har De gjort i en sådan grad at De naturligvis ikke
er istand til at fatte det! (Går.)

FEMTE MØTE

KONGEN. Dette Var en dUm hiStOrie! (Ler. Bemærker Gran, som står bort-
vændt ved pulten, og går straks hen til ham.) Du er Vred på mig?
GRAN (ser langsomt op). Ja.

Kongen. Hvorfor stanste du mig ikke?

Gran. Det kom jo i et øjeblik. — Men at De hadde hjærte til
det? — i mit hus, mot min fars og min gamle ven —?

Kongen. Harald! (Lægger armen om hans hais.) Har jeg nogensinne bedt
dig om noget jeg ikke har fåt?

Gran. Nej.

Kongen. Så ber jeg dig nu gi mig den tilståelse, at hadde jeg
tænkt det vilde krænke dig, jeg hadde ikke gjort det — nej, ikke
for nogen pris! — Tror du ænnu så godt om mig?

Gran. Ja.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 15:39:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bjornson/4/0418.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free