- Project Runeberg -  Samlede værker / Fjærde bind /
437

(1910-1911) Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Annen handling

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

KONGEN 437

CLARA (smiler).

Kongen. Tør jeg?

Clara. Der er vel intet i det som —

Kongen. De kan avbryte mig, når De selv synes! — Det heter
Den unge fyrste, og det skildrer ... nu ja, jeg skal intet sige,
uten at De må være av den godhed at sætte Dem, forat jeg selv
kan få sætte mig; ti står jeg, begynner jeg ovenikjøpet at dekla-
mere, og det gjør jeg ganske forskrækkelig. — De kan jo rejse
Dem igjæn!

CLARA (smiler og sætter sig).

Kongen (sættendesig). Altså: „Den unge fyrste“. (For sig.) Jeg kan
næppe ånde.....!

For tidlig smigret, derfor tidlig træt.

(Avbryter.) Vænt litt, frøken! Jeg lider stundom av ...
Clara (rejser sig). D. maj. er ikke vel?
Kongen Hser sig også). Fullkommen! Det er bare ... Nu ja: (De

sætter sig. Han begynner. I begynnelsen gjør han et ophold mellem hvær linje.)

For tidlig smigret, derfor tidlig træt,
for tidlig stor, og derfor tidlig mæt,
han så i æren bare folkenykker,
i magtens optog bare narrestykker.

Han flydde løgnen for at vælge livet,
det fullt omfavnende! Han gav sig hen
til skjønne kvinner og til glade mænn; —
hvad han begjærte, blev bestandig givet.

Bestandig givet — til en dag en mø,
til hvem han hviskede med drukne blikke:
„For din besiddelse jeg kunde dø!“ —
hun stille vændte sig, hun svarte ikke.

Han satte alting på at vinne denne!

Men da hun stanste ham med høj foragt,

(Et kort ophold.)

det var som dommen om hans liv blev sagt. -
Det fallt isammen for hint ord av henne.

Hans følge spredtes, og en slummer fallt
på kongeborgen, (ophold.) Ene han fik våke
i savn, i anger, og en nat-tung tåke
av frygt, av tvil formørkede ham alt.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 15:39:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bjornson/4/0437.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free