- Project Runeberg -  Samlede værker / Fjærde bind /
492

(1910-1911) Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Første handling

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

492 LEONARDA

Ågot. Der er noget ved ham når han så’n sitter stille hos en

— det er så ægte. Og når han da ser på mig og siger ... jeg
mener ikke nætop med ord, skjønner du ... men siger det like-
vel: du er mig så kjær! .. ja, det skjælver i mig — å, tante! —
Kyss mig, tante! — Så! Gudskelov! Vet du hvad han sa idag?

Fru Falk. Nej.

Ågot. Den som har fostret — han brukte det ord; det er slikt
et højtideligt ord; men han er jo teolog — den som har fostret
en så’n pike ... det er mig, det, skjønner du; jeg tænkte på
alle mine fejl; han kommer tidsnok til at kjænne dem —

Fru Falk. Nu? Den som har fostret en så’n pike som dig —

Ågot. — som mig, måtte være makeløs!

Fru Falk. Du har vel ordentlig skrytt mig op?

Ågot. Tværtom! Det var da han ændelig vilde hit først — før
mig; han pligtet det, sa han, at ta den første tørn. For Guds
skyll, sa jeg. Du kjænner henne ikke; hun knuser dig!

Fru Falk. Men, Ågot!

Ågot. Da var det han sa: Nej, den som har fostret en slik

— o. s. v., o. s. v. — Å-hå, nu ser jeg at du har været slem.
Fru Falk. Jeg hadde om formiddagen hat ærgrelser — og jeg

misforstod —

Ågot. Herefter skal du aldrig mere ha ærgrelser. Ti vet du,
menneskene er så gode, og nu skal du komme sammen med
dem igjæn. Du, som selv er så god —

Fru Falk. Nej, jeg er jo nætop ikke god.

Ågot. Du? Du er bare så rasende uberegnelig, tante! — Nej,
hvad er det nu igjæn?

Fru Falk. Jeg er ulykkelig, Ågot!

Ågot. Hvorover, tante? Over mig?

Fru Falk. Du er solstrålen i mit liv; du forgyller, du varmer,
du optør; — men just derfor —!

Ågot. Just derfor! Tante, jeg forstår dig ikke?

Fru Falk. Jeg er plump, jeg er hård, jeg er mistænksom, ond.
Jeg er vill, jeg er uten måtehold som før — som altid. Hvorledes
må jeg se ut i hans øjne — og i dine? Si mig det! [Er jeg ikke
plump, stygg— hvad?

Ågot. Du er den skjønneste i hele værden! Du er bare
ubændig. For du har slik kraft, slikt mot, du er så ung ...

Fru Falk. Nej, nej, nej, sanheden! Jeg fortjener den! Er jeg
ikke ... hvad skal jeg kalle det—? si det like ut, du!

Ågot. Dejlig!

Fru Falk. Nej, nej! Jeg har aldrig følt det som nu at jeg i
disse otte år har været i bærg. Alle bøker fra den store bevæ-
gelse derute har ikke bragt lys nok. Det første levende glimt av

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 15:39:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bjornson/4/0492.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free