- Project Runeberg -  Samlede værker / Fjærde bind /
512

(1910-1911) Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Tredje handling

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

512 LEONARDA

Fru Falk. Det var da jeg flygtet for dig. Jeg kastet hvad jeg
først fant, for at stanse dig. Men det er ikke dette — å, Gud!

(Hun synker sammen.)

Hagbart. Leonarda! dier tn.)

Fru Falk. Nej, kom ikke! La mig være!

Hagbart. Du har så meget at sige mig at du rent bugner
under det. Og så tør du ikke likevel?

Fru Falk. Hagbart, der er noget i dette som ikke er ret —

Hagbart. — I måten det er kommet på? At Ågot førte mig
in til dig? Det kunde ikke være anderledes.

Fru Falk. Det er ikke ord som avgjør så’nt. Jeg må se Ågot;
jeg må tale med Ågot.

Hagbart. Det har du jo gjort! Du vet det, at det er du som
ælsker, og ikke hun; det er dig jeg ælsker, og ikke henne.
Hvad er det du mere vil?

Fru Falk. Jeg vil få tid. Jeg vil ikke tape styret over mig selv.
Jeg har tilkjæmpet mig det. Det har kostet, kan du tro, så nu
var det min stolthed. Men det vil ikke lystre, når du taler.
Hvært ord av din sjæl suger min i sig. At tas, tanke for tanke,
over i slik uændelig forståelse — er der større lykke til? Men
der følger angst med — hos mig i det minste. Nej, svar mig
ikke! Du har for megen magt; ti jeg ælsker dig! Så sent
kommer det og bryter inover mig i den dypeste fred. — Og
synes mig forræderi mot mit barn.

Hagbart. Men det er det jo ikke!

Fru Falk. Jeg vet det ikke; la mig få tid! — Jeg har angst.
Svundne tider kommer med angsten. Og der er mere. Jeg
ængstes for det overvældende i min følelse. Jeg kunde dra dig
ned med i en hvirvel! — Nej, svar mig ikke! Rør mig ikke
.....! Hagbart, ælsker du mig?

Hagbart. Du spør —?

Fru Falk. Sa hjælp mig! — Gå! — Vær skjøn! La mig få
kjænne denne sejr og se dig sådan! Andre trænger kanske ikke
til det. Men jeg trænger til det. — Gå!

Hagbart. Leonarda!

Fru Falk. Vænt til der kommer bud. Det kan ikke vare længe.
Ta stille hvad som kommer, husk: jeg ælsker dig! — Nej, si intet!
Jeg har ikke mot og kraft til mere. (Hvisker.) Gå! (Hangar.) Hagbart!
man stanser.) Det du har sagt mig idag, er det højeste jeg har levd.
Men at du nu går taus bort, er mere æn alt du har sagt.

(Han går.)

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 15:39:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bjornson/4/0512.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free