Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - EN HANSKE - Anden handling - Tredje møte
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
98 EN HANSKE
Svava. Jo, jeg har, hr. doktor!
Nordan. Le ikke av videnskapen! Hvad pokker skal vi så
tro på?
Svava. Må jeg bare få be om at mannfolkene får likeså meget
bryderi av sine barn som kvinnerne? Å, la dem få det, onkel!
Så tænker jeg de også snart får andre principper. Å, la dem det!
Nordan. Det har de ikke tid til; de skal styre værden!
Svava. Ja, de har selv fordelt rollerne! — Hør nu, hr. doktor!
Er det fejgt ikke at leve efter sin egen lære? (Hun lægger sig På knæ
ved siden av ham.)
Nordan. Ja, naturligvis er det fejgt.
Svava. Hvorfor lever ikke du efter din?
Nordan. Jeg?—Jeg har altid været et uhyre. Kjære, vet ikke
du det, da?
Svava. Søte onkel Nordan ... du bærer slike lange hvite
lokker ... Hvorfor gjør du det?
Nordan. Nå — det har sine grunner.
Svava. Hvilke — ?.
Nordan. Ja, det skal vi ikke in på nu.
Svava. Du har engang fortalt mig det.
Nordan. Har jeg?
Svava. Jeg vilde ta i dine lokker; men det lot du mig ikke
gjøre. Og så sa du: „Vet du hvorfor du ikke får lov til det?“
— „Nej,a svarte jeg. — „Fordi at det har ingen gjort på 34 år.“
— „Hvem var det som sist rørte ved dem?“ spurte jeg. — „Det
var en liten pike som du ligner,“ svarte du.
Nordan. Nej, så jeg har fortalt dig det der?
Svava. — „Og hun var en yngre søster til din bestemor,“ sa
du til mig.
Nordan. Hun var det. Javisst var hun så. Og du ligner henne,
mit barn.
Svava. Og så fortalte du mig at det år du blev student, stod
hun engang ved siden av dig, og så tok hun flere av dine lokker
i hånden på én gang. „Du skal aldrig bære lokkerne kortere æn
som så,“ sa hun.–––––Hun rejste, og du rejste. Og om en
tid skrev du og spurte henne om det ikke var så I to skulde
holde sammen? Jo, svarte hun. Og en måned efter var hun død.
Nordan. — var hun død?
Svava. Og siden har du underlige onkel Nordan, holdt dig for
gift med henne. (Han nikker.) Og fra den kvællstund du fortalte mig
dette — og jeg lå længe våken og tænkte det over igjæn ... fra
den gang vilde også jeg i min tidlige ungdom vælge mig en at gå
og være sikker på ... Og så valgte jeg ille.
Nordan. Virkelig, Svava?“
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>