- Project Runeberg -  Samlede værker / Femte bind /
105

(1910-1911) Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - EN HANSKE - Anden handling - Femte møte

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

EN HANSKE 105

Nordan. Vil hun gå ut?

Margit. Jeg vet ikke. (Går.)

Christensen. Se, se!

Riis. Hvad skal det bety? (vn gå.)

Nordan. Nej, nej! Ikke du!

Fru Riis (som har rejst sig, kommer). Det er visst best at jeg —

Riis. Ja, gå du!

Nordan. Nej, jeg skal gå! — For jeg er bange for at det
er jeg som ... (Går.) Jeg innestår for at jeg skal få henne
med in!

Christensen. Se, se!

Fru Christensen (rejser sig). Men, min beste, vi kommer visst
ubelejlig for Deres frøken datter?

Riis. Ja, De må bære over med henne! Jeg skal sige Dem
det er disse overspænte idéer, denne læsning, som hennes mor
ikke strængt nok har holdt borte.

Fru Riis. Jeg? Nej, hvad er det du siger?

Riis. Jeg siger at dette er et vigtigt øjeblik! Og i slike stunder
faller det likesom klarhed ... likesom ... ja, det gjør!

Christensen. Deres mann, frue, får pludselig samme åbenbaring
som vor præst nylig fik — d. v. s. min hustrus præst. Det var
like efter en middag, en ganske god middag for resten — og da
får man ofte også gode idéer. Vi talte om alt det som kvinnen
må lære nu mot før. Det kunde være slik slag, mente somme;
for hun glæmte det igjæn i ægteskapet. ,Ja,a sa vor præst meget
glad, „min kone har ganske glæmt ortografi; jeg håber hun også
snart glæmmer at skrive!“

Fru Christensen. Du taler så likt efter folk at man må le —

Skjønt det er Synd. (Christensen ser pa klokken.)

Riis. De kommer jo ikke tilbake! — Vil du gå, eller skal
jeg-?

Fru Riis (rejser sig). Jeg skal gå. Men du kan ikke vænte at de
allerede nu —

Riis (tæt hen tii henne). Dette er din skyll! Jeg skjønner det
fullstændig!

Fru Riis. Du vet visst ikke hvad du siger. (Går.)

Riis (frem). Jeg ber meget om unskyllning! Dette var det siste
jeg hadde væntet av Svava. Ti mot høflighedens love, det tør jeg
påstå, er der aldrig før syndet i mit hus!

Fru Christensen. Der kan jo være kommet et eller annet i
vejen?

Riis. De siger noget, frue? — Gud!

Fru Christensen. Ja, misforstå mig ikke! En ung pike bevæges
så let, mener jeg; og da vægrer hun sig ved at vise sig.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 15:39:59 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bjornson/5/0105.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free