Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - EN HANSKE - Anden handling - Sjette møte
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
108 EN HANSKE
Fru Christensen. Hvad mener De, min beste!
Fru Riis. Å-nej. — Nej, det var ingen ting.
Nordan. Når det efter forlovelsen er for sent, mener fru Riis
— hvorfor taler man da ikke før forlovelsen?
Riis. Nu har jeg hørt det med!
Christensen. Ja, men det vilde ikke være av vejen? Tænk om
et frieri herefter fik omtrent følgende form: „Højstærede frøken!
Til dato har jeg hat så og så mange kjærlighedshistorie^ nemlig
så og så mange større og så og så mange mindre.“ Det måtte
være en udmærket overgang, ikke sant, til at —
Nordan. — til at forsikkre, at hun var den eneste han ælsket?
Christensen. Ikke nætop til det; men til —
Riis. Der kommer Alf!
Fru Riis. Alf?
Fru Christensen. Ja, der er han virkelig!
Riis (som har gåt imot ham). Se, det var rigtigt! Velkommen!
Christensen. N-å?
Alf. Da det kom til stykket, kunde jeg ikke annet. Jeg
måtte hit.
Christensen. Det holder jeg med dig i.
Riis. Ja, det var det ene naturlige! (Air går frem og huser ærbødig på svava.
Hun bøjer sig let, men uten at se på ham. Han trær tilbake.)
Nordan. God dag, du!
Alf. Jeg kommer kanske til ulejlighed.
Riis. Nej, langt fra! Tvært om!
Alf. Jeg synes dog at forstå at frøken Riis ikke ønsker mig
her? (stillhed.)
Fru Christensen. Dog i et familieråd som vort nu? Ikke sant,
min pike?
Riis. Jeg forsikkrer Dem De er velkommen! Nætop Deres
uttalelse vænter vi alle på!
Christensen. Det er sant.
Alf. Det har jo ikke lykkes mig at bli hørt før. Jeg er blet
avvist gjæntagende. Både jeg selv og mine brev. Og så tænkte
jeg — at hvis jeg kom nu, blev jeg kanske hørt.
Riis. Naturligvis. Hvem tænker annet?
Nordan. Hørt blir du.
Alf. Måske tør jeg ta frøken Riis’s taushed som tilladelse —?
— I så fall ... ja, det er ellers ikke stort jeg har at sige, jeg heller.
Egentlig er det bare at minne om, at da jeg bad om frøken Riis’s
hånd, var det fordi jeg av alt mit hjærte ælsket henne — henne
og ingen annen. Den største lykke og tillike den største ære jeg
kunde tænke mig, var at bli ælsket av henne igjæn. Og så er
det ænnU. (Han gjør et ophold, som om han væntet et svar. Alle ser på Svava.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>