- Project Runeberg -  Samlede værker / Femte bind /
148

(1910-1911) Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - GEOGRAFI OG KJÆRLIGHED - Første handling - Sjette møte - Syvende møte

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

148 GEOGRAFI OG KJÆRLIGHED

sist er det Ikke ægteskap, det der. Det som George Eliot og
Lewes levde, var kammeratskap.

Karen. Jeg tænkte at ægteskapet bestandig skulde gå over
til det.

Tygesen. Men når det nu ikke vil gå over? Det eneste de
kunde sammen, det var at ælske. Når de skal til med mere, så
går det ikke. Hvad så?

Henning. Ja, hvad så? Der er det!

Tygesen. Og selv om det går, og det blir til kammeratskap
... er det sagt det varer hele livet? Når det ikke varer, hvad
så igjæn?

Henning. Hvad så igjæn?

Tygesen. Desuten: kan vi ikRe komme billigere til et godt
kammeratskap æn ved giftermål? Dengang ægteskapet blev
insti-tution, kjænte man ikke til arbejdets deling.

Henning. Ha, ha!

Karen. Hvor du snakker!

Tygesen. En gift digter har engang sagt at han bar hjæmmet
med sig på ryggen likesom sneglen. Han trodde derved at prise
ægteskapet, den tosken! — Når jeg møter mine kolleger på gaten,
de gifte, forstår sig — så hilser jeg bestandig to ganger. En gang
synlig og agtelsesfullt på mannen, en gang usynlig og medlidende
— på hans pukkel! — Nej, jeg må in og søke igjæn, cni sit rum.)

SYVENDE MØTE

KAREN (går fra bordet).

Henning. Vil De ikke stå længer, frue? (Hun svarer ikke.) Hvad er
det? — Men De tar Dem da ikke nær av hvad professoren går
og finner på? Overdrivelser og billeder morer ham, som De vet.

Karen. Jeg vet det. Og han har ofte slike ilinger; især når
han er overanstrængt; — jeg vet det. Men likevel —!

Henning. Men hvorfor tie og gråte — når en kan svare så
godt for sig som De kan?

Karen. Jeg kan ikke mere! Der er noget i mig som oprører
sig mot at svare! — Han har i den senere tid ... Nej, jeg siger
ingenting! Jeg gråter heller ikke. — Unskyll! — Det er skam!

(Kommer efter en stund og stiller sig.)

Henning. På højre øje må De så gjærne gråte. Men venstre
holder jeg på med.

Karen. Ha, ha! — De må få underlige tanker om mig, at ]eg
sådan kan gråte og le på én gang. Det er blet så i senere tid.

(Brister i gråt igjæn og går.)

Henning. Men frue —!

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 15:39:59 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bjornson/5/0148.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free