- Project Runeberg -  Samlede værker / Femte bind /
196

(1910-1911) Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - OVER ÆVNE. Første stykke - Første handling - Første møte

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

196 OVER ÆVNE

vinduet i dagligstuen også stå åpent. Han synger så dejlig. Når
begge dørene er åpne, kan jeg se kirken herfra. Kom! Det er
derfor sengen står her.

Hanna (kommer). Kjære Klara, at jeg skulde se dig igjæn slik!

Klara. Hanna!

Hanna. Hvorfor skrev du ikke?

Klara. For det første er Amerika så langt borte, du; og for
det andre —. Nu ja, for det andre en annen gang.

Hanna. Jeg forstod ikke dit svar igår, da jeg spurte efter
doktoren.

Klara. Adolf var inne, så jeg unveg det. Vi har ingen doktor.

Hanna. I har ingen doktor?

Klara. Han kom her og kom her — doktoren bor meget langt
borte —, og det blev til ingen ting. Og da jeg så hadde ligget en
hel måned uten at sove ...

Hanna. En hel måned uten at få sove? Men det er jo
umuligt...?

Klara. Nu er det snart halvannen, du! —Ja, så kunde det jo
være det samme med doktoren, da. Ikke sant? Min mann spurte
hvad det var som fejlte mig, og så gav han sygdommen et styggt
navn. Adolf har ikke sagt mig det, så jeg vet det ikke. Siden
har vi ikke sendt bud efter ham.

Hanna. Snakker du ikke for meget?

Klara. Hele dager snakker jeg slet ikke. Andre tider uavladelig.
Jeg må. — Nu kommer vel snart Adolf fra sin morgentur. Og så
har han blomster med til mig.

Hanna. Kan ikke jeg plukke dig nogen, siden du længes så?

Klara. Nej. Der er somme iblant jeg ikke tåler. Han kjænner
dem. — Hanna, du har ikke fortalt mig om møtet med barnene mine
på dampskibet. Jeg længes så frygtelig efter at høre det, du!

Hanna. Igår var her slik uro.

Klara. Og så var I alle så trætte. Tænk, barnene sover ænnu!
Fra 7 til 7! Det er ungdom, det!

Hanna. De trængte det også. Men jeg kan bare nogen timer
ad gangen. Og jeg er ænda ikke træt.

Klara. Nej, det går alle så som kommer op under
midnats-solen. Man blir så yrvaken. — Men barnene? Er de ikke søte?

Hanna. Så uskyldige som de er, du! Men de ligner ikke dig
av ansigt, ikke Sang heller rigtig, uten øjnene; det så jeg siden.

Klara. Fortæl, fortæl!

Hanna. For hadde de lignet, så hadde jeg jo kjænt dem. Jeg
har ikke set nogen av eder, siden I selv var unge. Husk det!
Men jeg så dem komme ombord, og jeg så dem siden også, skjønt
de gik på annen plass ...

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 15:39:59 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bjornson/5/0196.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free