- Project Runeberg -  Samlede værker / Femte bind /
207

(1910-1911) Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - OVER ÆVNE. Første stykke - Første handling - Fjærde møte - Femte møte

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

OVER ÆVNE 207

Hanna. Elias påklædd. Han hadde kastet sig på sengen, som
vilde han ikke sove, bare hvile, men var sovnet in allikevel.
Rakel sov med foldede hænder over tæppet. Hun hørte ingenting.

Sang. Jeg har forlangt for meget av barnene. — Jeg lægger det
aldrig av.

Hanna. De hadde jo næsten ikke sovet i to døgn; d.v.s, siden
vi traf hværandre.

Sang. Men hvad mente så Gud med at gi mig slik kraft nætop
idag? Og gjøre mig sa sikker? — Dette må jeg prøve at få vite.
(Går.) Unskyll mig et øjeblik, mine venner! — Hvorfor nætop
idag —?

FEMTE MØTE

Klara. Vækket du dem?

Hanna. Naturligvis. — Vet du hvad jeg tror er i vejen?

Klara. Gud, ja! — Å, jeg begynner at skjælve så.

Hanna. Er der noget at gjøre ved det?

Klara. Nej; ikke uten at jeg selv må se til at dæmpe det. —
A! — Der var noget ved deres øjne igår. Nu forstår jeg det:

Hanna. De har ikke længer sin fars tro.

Klara. De har ikke længer sin fars tro. — Hvor de må ha
kjæmpet og lidt, de stakkarer! De som ælsker og ærer ham over
alt på jorden!

Hanna. Det var derfor de var så stille igår.

Klara. Det var derfor de blev så rørt ved det allerminste. —
Å, det er derfor Rakel har skrevet efter dig også. Nogen skulde
være her — og hun turde ikke selv.

Hanna. Du har visst ret. — Hvor de har strævd med dette, du?

Klara. Å, de stakkarer! De stakkarer!

Hanna. Der kommer Elias!

Klara. Er han der?

ELIAS (styrter sig på knæ foran morens seng, med ansigtet mellem sine hænder). A, mOT;

Klara. Ja, ja —! — Jeg vet det.
Elias. Du vet det? Det kan ikke være værre!
Klara. Nej, det kan ikke.

Elias. Da han sa igåraftes at idag klokken syv ...
Klara. ... Ti stille! Jeg tåler det ikke.
Hanna. Din mor tåler det ikke.

Elias. Nej, nej! — jeg visste jo det måtte komme. På den ene
måten eller på den andre. Det måtte tilsist komme.
Hanna. Tåler du at høre det?
Klara. Jeg må få høre. — Si mig — ?
Hanna. Hvad er det?
Klara. Elias ... er du der ikke?

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 15:39:59 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bjornson/5/0207.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free