- Project Runeberg -  Samlede værker / Femte bind /
231

(1910-1911) Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - OVER ÆVNE. Annet stykke - Første handling - Første møte

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

FØRSTE HANDLING

En dyp kløft der bøjer til højre. Vi kan så vidt skimte havet utenfor. På begge kløftens sider
små hus opefter i stor uorden. Somme av disse hus er bare skibskahytter, andre agterænden av et
fartøj. Vi ser hus i to stokværk med trappen fra første til annet lagt utenpå. Andre hus ser vi bygd
opefter kløftevæggen, således at annet stokværk er på en ny sti med særskilt utgang til den. Hernede
er åpen plass, et slags torv med vandkum og spring; gammelt. Hus rundtom plassen. Længst fremme
til højre et forfallent hus med sønderslåtte vinduer, døren halvt liggende, et skilt med ^Helvede“ på,
hængende på en bøjd stang og næsten frarevet En dump dur høres ovenfra så godt som uavbrutt.
Det er fra jærnbroen over kløften. Nu og da høres også en lokomotivpipe og derpå svær dur av et
henoverdragende tog. Atter den hule og mere dæmpede dur av vogner og hæstetramp.

FØRSTE MØTE

(Ænnu før tæppet går op, lyder en liksalme, sunget i kor. Idet tæppet løftes, ser vi utbåret fra et av
de fattige hus til venstre en likkiste for en voksen. Umiddelbart efter denne likkiste en mindre for et
barn; efter den atter en mindre. — Plassen er full av arbejdere, kvinner og barn. Alle mænn har tat
hattene av, mange av både kvinner og mænn gråter. Nogen barn højlydt. Følget ordner sig med
præsten Falk i spissen; han er i ornat og fører en olding ved armen, så det går småt. Alle
tilstedeværende blir med. Vi ser følget helt ute ved bøjningen svinge opover til højre. Vi hører salmesangen
længe, bestandig højere oppe fra. Ænnu mens den lyder, kommer en ældre mann rædd krypende frem
av det forfallne hus. Han har en sid, vid frak på, og ter sig som vet han ikke hvor han skal hen.
Han ser på det mishandlede hus og sætter sig ændelig på trappen, der, som sagt, står for sig selv
ute på torvet. En mann blir synlig oppe på stien der likfølget gik op; hans klær er svært medtat,
luvslitte og fettede. På det store hode bærer han en liten kaskjet. På højre fot har han en nokså
ordentlig sko. men på venstre en labb der er snøret fast med en såle under. Ildrød av ansigt, hans
hænder rødblå, hans hår kort og mørkt. Nu skrider han frem med rejst holdning, svingende
bevægelser, ser hin mann på trappen, stanser, går derpå langsomt frem. Mannen pa trappen ser ham; men
vænder sig væk. Anders Koll er hans navn, men kalles:)

Markmusen (mumier). Jagu er’n laus nå.

Otto Herre. Beskedne Markmus! Utenfor din ødelagte hule. I
dype tanker. —

Markmusen (som før). Han har alt fåt idag, hører jeg.

Otto Herre. Vinduerne knust! Skiltet hængende sørgelig ...
som en dram der drypper væk. Trappen båret bort av en orkan,
kastet ut i din Skjæbnes ocean. Og du klamrende dig fast til denne

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 15:39:59 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bjornson/5/0231.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free