- Project Runeberg -  Samlede værker / Femte bind /
371

(1910-1911) Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - LABOREMUS - Anden handling - Første møte

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

LABOREMUS 371

Wisby. Nu har jeg aldrig—!

Dr. Kann. — Vænt litt! — De kan tænke Dem hvor gjærne
herrerne gjorde det!

Wisby. Men —! Det har hun aldrig talt om!

Dr. Kann. De bar henne til og fra bordet, til pianoet, fra
pianoet. De løftet henne op i rullestolen og av den igjæn. Og
for at få trille henne — jeg vil ikke nætop si at de sloss (skjønt
Nordmænn kan slåss for mindre!) —men hele hennes magt over
dem måtte til. Hun tålte nemlig ingen skandale. Hun var meget
ærbar, ændog nøje på det. Hun foretrak absolut ingen. Så alle
hadde de håb, alle vilde de tjene sig op hos henne. — Men
efterhånden blev spænningen for stærk, der dannet sig partier. Gamle
mænn gjorde sig til narre, gifte folk vilde skilles, damer forlot
badet — da der hændte noget.

WlSBY (som har tørret sveden). Nå —!

Dr. Kann. Den yngste badelæge, den mest tullete for resten av
dem allesammen, måtte overlate sit rum til en syk. Han fik så
et rum ved siden av hennes. I stueetagen, som vi siger hjæmme.
Han sov naturligvis ikke. Han lå og lyttet efter henne — om

hun rørte sig, om hun kræmtet, sukket, om hun.....da han ut

på natten hørte at hun rejste sig op og gik.

Wisby. Hun gik?!

Dr. Kann. Naturligvis. Frem og tilbake. En hel time. Næste
nat danste hun! For mennesket var sundt som en spurv; hun
trængte til at røre sig. — Den tredje nat hørte han ingenting; for
da var hun rejst. I al stillhed; han hadde selv varskudd henne.

Wisby. Nu har jeg i mine levedager —!

Dr. Kann. Han var så skamfull, rent ut sagt, at han tidde med
det. — Like til De blev gift med henne, Wisby. Så talte han.

WlSBY (rejser sig, går).

Dr. Kann. Den er nokså fornøjelig, den der.

WlSBY (ler med en underlig latter. Kommer igjæn).––––-Er det mere? NaUir-

ligvis er det mere?

Dr. Kann. Det er dette med gamle Stephansen.

Wisby. Stephansen oppi —?

Dr. Kann. Javisst! Rikingen!

Wisby. Er han ikke død?

Dr. Kann. Jo. Nu er han død. Men han var længe levende,
den mann. — Hun har en livrente efter ham.

Wisby (opmærksom). Efter ham? — Er den fra ham? Hun siger...

(Stanser, tvinger sig. Tvinger sig også til at ta plass igjæn.) Hvad Var det med gamle

Stephansen?

Dr. Kann. Sytti år, eller kanske mer, var gubben da han blev
så forælsket i henne at han rejste efter henne Europa rundt!

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 15:39:59 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bjornson/5/0371.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free