- Project Runeberg -  Samlede værker / Femte bind /
425

(1910-1911) Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - PÅ STORHOVE - Anden handling - Fjærde møte

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

PÅ STORHOVE 425

ALLE (gir et utrop av forfærdelse).

Maria (som efterhånden er drat til). Men — hvem — kan —?

Dr. Ura. Ja, ikke sant? Dette er — dette er.....! Men
interessant! Hvem er så infernalsk ond iblant os? For dette må jo
være en her — i fabrikken — eller i kontoret? En vi ser daglig!
Det er interessant!

Josefine. For en ulykke! A —!

Margrete. Nej, min ven, tværtom! — Var jeg ikke på vej at bli
forsagt? Begynte ieg ikke at tænke skyllen var vor egen? Jeg
bøjde rygg og vilde gjæmme mig for slagene. Jeg følte det som
var vi utvalgt til ulykke. — Men efter at et ondt øje er rettet
like i mit — for det må det jo nu være! — så rejser jeg mig!
Jeg lar mig ikke slagte ned. Og ikke skræmme. Det bestialsk
onde skal da ikke få rå her på Storhove! Så længe jeg lever!
— Dette samler os, ikke sant? Nu må her være enighed! Nu alle
mot denne ene onde — hvem det æn er! Nu skal her igjæn bli
godt på begge sider elven; det kjænner jeg dypt inneni mig.

Dr. Ura. ja, det kan være. Men her blir ikke godt, før vi
er alene igjæn! De forstyrrer mig. Bare synet av dem irriterer
mig. Ja, det nytter ikke at det gjør dem ondt. Jeg må sige det.
For også jeg er til; også jeg har min ret her. Min opgave. Og
den skal pinedød respekteres!

Margrete (intrængende). Vet du hvorfor her er sat ild på?

DR. URA (stusser. Alle kommer nærmere).

Margrete. Fordi det var blet kjænt at min bror hadde bragt
200,000 kroner til kontoret, og at pengene ikke var i brandfrit
skap. Kassereren var borte. Der har du det.

Dr. Ura. De er brænt?! Alle de —?

Margrete. De er naturligvis brænt. — Og nu må vi ut med
dem, Ura! Vi lar os ikke slå ned av sådant, vi to!

Dr. Ura. Vi to, d. v. s. jeg? Jeg skal ut med 200,000. Fordi
han ikke har assureret! Er det en statsmann som rejser avsted
med 200,000 uassureret?

Margrete. Du tænkte heller ikke på assurance igår, da du
stod her og utmalte for os alle følgerne av at de kunde komme
bort. Der kan du se!

Dr. Ura. Ja det, det var et eksperiment, det. Men virkeligheden,
min pike, virkeligheden, det er noget kommanderende, det. Du
kan tro jeg hadde assureret, om det var mig.

Margrete. Pengene skal ut! De må skaffes! Han har lært
os at gjøre vor skyldighed.

Dr. Ura (uvilkårlig). Han har lært os hvordan 200,000 kan kastes
væk? Og den lære skal jeg ta efter? Nej, min pike!

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 15:39:59 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bjornson/5/0425.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free