- Project Runeberg -  Samlede værker / Femte bind /
493

(1910-1911) Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - DAGLANNET - Tredje handling - Fjærde møte - Femte møte

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

DAGLANNET 493

Dag. En til også. — Du er glad i det navn?

Berthe. Jeg er mere æn glad i det.....Det er som med

Daglannet, det.

Dag (rejser sig). Så ta gården, du! Og en uændelig byrde er
væltet av mit sinn. —

Berthe (som vågnende). Men Stener —?

Dag (smærtelig). Stener kan ikke få den. Han tar ikke mot
vilkåret .....Du vet ikke hvor jeg lider ved det, Berthe.

Berthe (står en stund, siger så kiart og roiig). Jeg vil ikke ta gården fra
Stener, far.

Dag (iår sig synke i stolen igjæn). Jeg tænkte det ....... Mor.––––-

(Ophold.)

Berthe (forsigtig). Vil du nu ikke tale med Stener?

Dag (stnie). Jo, jeg må det!

Berthe (våger ændelig at sige:) Skal jeg be ham komme?

DAG (nikker resigneret).

Berthe (kaster sig ned hos ham. siger stiiie:) Vi har så ondt av dig, far.
Vi holder så av dig.
Dag. Ja, du.

Berthe. Nej, allesammen.
Dag. Du og mor!
Berthe. Nej, allesammen.
Dag. Nu kan du be Stener komme.

BERTHE (rejser sig og går).

FEMTE MØTE

DAG (kaster sig bakover i stolen, dypt ulykkelig. Han stønner). Ånej, ånej, ånej!

At det skulde komme så vidt! — At jeg nu må gå ifærd med

dette! (Han rejser sig, han går, han sætter sig igjæn. Ændelig kommer Stener.)

Dag (raskt op og frem mot ham). God dag, Stener!

STENER. God dag, far! (De gir hværandre hånden.)

Dag. Du ser godt ut. Stærk og sund.

Stener. Du også, synes jeg.

Dag. Kunde ha været bedre, hvis ikke dette —. Jeg hadde
væntet at se dig oppe hos mig.

Stener (smilende). Det var ikke lyst som manglet.

Dag (også smilende). Men lejlighed?

Stener (som før). Det er jo først nu blet tilgjængeligt deroppe på
højfjællet.

Dag. Ja, det er ikke længe siden. Men da væntet jeg dig også.

Stener (smilende). Da sendte jeg straks et forbud. For at høre

Om jeg Var Velkommen. (Under dette har de sat sig. Mens fru Dag og Ragna sat på siden
av Dag, sætter Stener sig foran bordet i den store stolen, som han vænder fra bordet mot farens stol.)

Dag. Velkommen er du bestandig,

Bjørnson: Samlede Vækrer. V. 32

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 15:39:59 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bjornson/5/0493.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free