- Project Runeberg -  Et korstog i nutiden : Det blå kors i Norge gjennem 25 år /
129

(1931) [MARC] Author: Ole Steffensen Isene
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

129
kunde — om de vilde — fortælle et Kapittel av men
neskelivets underlige saga, — om ungdom og livs
glæde og lyse voner, om arbeide og slit, om skuffelser
og savn, om synd og lidelse, om bitter forlatthet og
ensomhet, adskillige også om livsens store «håp og
trøst og all tillid». —
Vi tar ind i kirken, får plass på de fremste benker,
som menigheten beredvillig har reserveret os. Og så
præluderes der, og så synges der, og så messes der
— det er fest altsammen.
Og så lyder dette velsignede ord: «Indtil eders
alderdom er jeg den samme, og indtil de grå hår vil
jeg bære eder». — Det er som om vi ser den store
kraftige far gå henover landeveien med sin lille gut
ved hånden i den duggfriske morgen; de skal på
besøk til bestemor, det gildeste den lille gutten vet.
Han skynder på og synes ikke det går fort nok. Men
efterhvert som solen stiger og varmer, minker den
liiles kræfter, og farten blir langsommere; — tror
man at fars hjertelag og omsorg blir mindre for det?
Utover dagen trækker tordenskyer op, og regnet
høljer ned, veien er blit fuld av sølepytter, den lille
er blit våt og motløs og synes det er trist og uhyg
gelig altsammen; — tror man, at fars hjertelag og
omsorg blir mindre for det? Veien begynder at gå
opfor bakKe, bratt og tung i leie kleiver, og den lille
utmasede gutten orker ikke mere; — tror man, at far
fortsætter alene og lar den lille stå der i sin hjælpe
løshet? Nei, den sterke mand tar sit barn på sine
arme og bærer det veien op og frem — like ind i
bestemors favn. Sådan en far er vor Gud, som har
hjertet åpent og armen rede for alle disse skrøpe

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 15:49:52 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/blakors25/0135.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free