Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Maj. N:r 5 - Ronald Fangen: Tidlig skjebne
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
RONALD FANGEN
sent; han hadde feber og måtte gå til sengs.
Den natten merket han at han hadde en sår
flekk i halsen; det blev til en byld. Og da det
endelig gikk hull på den kom det en ny. Og
da den var ekspedert kom det enda en. Og
den var han først blitt ferdig med for noen
dager siden. Nu hadde doktoren brennt ham
i halsen og penslet ham med jod og
garantert at det var slutt med byldene for denne
gangen, — «men du har en vederstyggelig
hals, gutten min», sa han, — «vi må se å få
stelt litt grundig med den så snart du kommer
til krefter».
Altså: det var over, — og så vilde han ikke
tenke mer på sykdommen, på denne lange tiden,
skjønt den hadde vært så underlig; han hadde
oplevet meget som han ikke fattet og aldri
hadde tenkt på før, både deilige ting og
forferdelige. Det kom naturligvis av feberen, men
selv om feberen var sykdom, noe unormalt,
så var det jo allikeved ham hele tiden; det
vai1 han som fantaserte og så og tenkte, —
det var hans eget vesen som var satt i brand
og jog hete syner og underlige alvitende
tanker gjennem hans hjerne. Bare han blandt
alle mennesker kunde ha feberoplevelser
akkurat på den måten. Og en gang, så fort som
mulig, måtte han tenke det igjennem alt
sammen, se om han kunde finne ut av hvad det
skulde bety, for han var sikker på at det
betydde noe.
Men han kunde ikke gjøre det nå! Nej,
— nå måtte han skyve det fra sig. Han måtte
bli ferdig med sykdommen og alt som hørte
den til. Han måtte aldri mere bli syk. Han
hadde vært altfor meget syk, altfor meget!
Skolebestyreren hadde sagt det til da han
hadde vært borte nesten i tre uker i høst:
«Du er en klok og dyktig og flittig elev, Leif,
men det blir desværre svært meget sykdom
med dig nå. Kan du ikke holde op å vokse
en stund, så skal du se du blir sterkere.»
Det var dengang, — bare spøkefullt og
hyggelig det hele. Og så hadde han jo hats
det bra, helt til jul, arbeidet lett og godt,
innhentet det forsømte, halt inn på de andre og
tilslutt vært i fortroppen. Men nå var det
altså nesten to måneder! Hvad vilde
skolebestyreren si når han kom tilbake denne
gangen? To måneder! Og
middelskoleeksamen til sommeren!
Han måtte på skole; det var utelukket at
han kunde gå her hjemme i lange tider
fremover og være rekonvalesent, som hans
bestemor sa. Når han nå var oppe en halv time
idag, så kunde han være oppe fire timer
imorgen, prektisk talt hele dagen
iovermor-gen, — og dagen derefter igjen kunde han gå
en liten tur, så langt som til festningen, dagen
derefter en lang tur, — og så, dagen efter
det, på skolen, ihvertfall noen timer så han
fik rede på hvor langt de andre var kommet
omtrent. Med idag blev det altså en, to, tre,
fire, fem, seks, — om seks dager kunde han
være på skolen.
Skulde han ikke snart op nå? Klokken var
elve, så han. Det var altså en hel time igjen.
Nå syntes han det var en grenseløst lang tid,
ikke til å komme igjennem. Da han var værst
syk hadde han ikke anelse om tid; bare de
øieblikkene han måtte svelge, — de var
endeløse fordi han lå så lenge og ventet og gruet
sig, — så var det en sviende, stikkende smerte,
så vondt at det ikke var tid på den, — men
så døset han bort i feber, og da gikk tre
timer like fort som tre minutter, — og han
kunde aldri holde rede på dagene; han spurte
ikke heller, for det gjorde så vondt å snakke.
Nå vilde han forsøke å døse bort denne ene
timen og være rolig. Bare det at han kom til
å tenke på skolen hadde gjort ham svært
urolig, kjente han; han var blitt brennende het
over hele kroppen og sveden drev ned over
pannen; han hadde visst litt feber ennå, den
satt der i kroppen; det var som om den satt
i hjertet, for ikke før tenkte han på noe van-
366
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
