Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Maj. N:r 5 - Albert Brock-Utne: Det litteräre liv i Norge i dag
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ALBERT BRO CK-UTNE
DET LITTERÄRE LIV I NORGE
I DAG
De norske forfattere står i dag overfor en
ökonomisk katastrofe. Bare nogen fakta vil
vise hvor katastrofal stillingen er:
Forlagene er nasifisert eller lamslått.
Gyldendal er helt nasifisert. Forlagets direktör,
Harald Grieg, er avsatt og en av Hamsuns
sönner er kommet i stedet. En hver opposisjon
innen forlagets funksjonärstabb er slått ned
med hård hånd. Flere av de ledende
funksjo-närer er avskjediget. Aschehougs forlag er
ennu ikke beslaglagt, men dets virksomhet er
så innskrenket at man kan betrakte forlaget
som kastrert. Alle de övrige forlag er enten
nasifisert eller tvunget over i passivitet.
Dertil kommer at de rene N.S.-forlag får alle de
lettelser som tenkes kan. Likevel arbeider
disse N.S.-forlag med kjempestore
underskudd. Publikum boikotter deres böker
systematisk og effektivt.
Avisene er som bekjent helt nasifisert. Dette
forhold rammer de norske forfattere särlig
sterkt, fordi de norske avisene gav
forholdsvis stor spalteplass til litteräre anmeldelser og
diskusjoner. Oslo-avisen «Dagbladet» hadde
således för krigen utviklet sig til et
samlingssted for Norges mest radikale og
frihets-elskende forfattere. Ingen av «Dagbladets»
forfattere kommer til orde i Norge i dag. Og
bladets redaktör er avsatt og satt i fengsel.
Den samme skjebne er rammet de övrige
aviser, — redaktörene stort sett avsatt,
forfatterne jaget ut, det litteräre liv drept, — hvor
det för var glödende, stridende liv er det nu
gold örken. De norske aviser gir derfor i dag
ingen som helst muligheter for norske
forfattere.
Ukebladene får overhodet ikke lov til å ta
inn et ord som strider mot makthavernes
interesser. Resultatet er at redaktörene holder
sig til ikke-litterärt stoff. Det er for övrig et
tidsspörsmål når ukebladene også må gå inn.
Den skjebne som rammet Norsk Ukeblad, det
mest utbredte i sitt slag i Norge, er
forså-vidt et varselskudd: Bladet blev som bekjent
forbudt å utkomme og dets formue beslaglagt.
Tidsskriftene er stort sett allerede gått inn.
Så å si alle religiöse tidsskrifter er stoppet.
Det samme gjelder vitenskapelige fagblader.
De övrige tidsskrifter kommer sjeldnere og
sjeldnere. Det tradisjonsrike «Samtiden» kan
nevnes som eksempel på forholdene i et
ledende tidsskrift: Ved krigens utbrudd blev
«Samtiden» redigert av professor
Worm-Miil-ler. Han måtte dra i landflyktighet hösten
1940. Derefter blev professor Winsnes
redaktör. Han måtte flykte fra Norge hösten 1942.
’Nu er tidsskriftet helt kastrert.
Heller ikke kan de norske forfattere utgi
noget på eget forlag. De norske trykkerier er
under stadig kontroll og ve den boktrykker
som våget å utgi en fri, norsk bok. Han vilde
öieblikkelig bli kastet i fengsel og hans
trykkeri tatt fra ham.
Man skulde tro at makthaverne ved slik å
396
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
