397 (Bonniers litterära magasin / Årgång XII. 1943)

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Maj. N:r 5 - Albert Brock-Utne: Det litteräre liv i Norge i dag

scanned image

<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>

Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

DET LITTERÄRE LIV I NORGE I DAG

lamslå hele det norske litteräre liv vilde vare
fornöid. Men nei, — maktsyken har ingen
grenser. For enn mere å få kontroll over
litteraturen har man vedtatt at ingen bok
overhodet skal utkomme uten at den först er
anerkjent av Kulturdepartementet. Og dette
departement forsöker ikke bare å stoppe
alle nye böker, men det ser det også som
sin opgave å nekte det norske folk adgang
til de böker som allerede er utkommet. For
å hindre at tidligere litteratur utkommer
i nye oplag har man nu vedtatt at nye oplag
ikke er tillatt uten godkjenning fra
Kulturdepartementet. Samtidig er bokhandelen
renset for mistenkelig litteratur av eldre dato.
Også bibliotekene er renset. Som chef for
Kulturdepartementets bibliotekskontor er
ansatt en pur ung mann, en tidligere hyllegutt
(d. v. s. omtrent på svensk «springpojke»)
på Deichmannske bibliotek. Han löper nu
omkring i bibliotekene og beslaglegger böker av
Sigrid Undset, Thomas Mann, Freud o. s. v.

Quislingenes hensikt var å skape et
nasis-tisk litterärt liv. Bare «nöitral» og nasistisk
litteratur skulde utkomme. Nu har imidlertid
skjebnen innhentet også nasistene.
Papir-rasjoneringen, mangelen på trykksvärte,
inn-bindingsmateriale o. s. v. gjör det tvilsomt om
det overhodet kan utkomme flere böker i Norge
så lenge landet befinner sig under
okkupasjon. I Tyskland har man allerede gått til det
skritt å pålegge bokhandlerne å låne böker ut,
i stedet for å selge dem. Det vil nemlig
praktisk talt ikke bli trykt flere böker. Det norske
kulturdepartement har riktignok overfor
pressen uttalt at noget lignende ikke er aktuelt i
’Norge. Men det har gang på gang vist sig
at når et norsk departement uttaler at en tysk
forordning ikke er aktuell i Norge, — ja,

så blir den innfort i Norge en kort tid efter.

Det er meget som tyder på at den
trengselstid som Norge nu oplever er innledningen til
en enorm litterär opblomstring efter krigen.
La oss forsöke sosiologisk å bestemme de to
faktorer som da har betydning: Forfatterne
på den ene siden og publikum på den annen
side.

Den totale mangel på muligheter til å utgi
sine arbeider betyr som nevnt ökonomisk ruin
for de norske forfattere. Dette medförer en
voldsom påkjenning. Nöden er ubeskrivelig i
de norske forfatterhjem. Nogen forsöker
riktignok å klare sig ved annet arbeide, men det
ligger i sakens natur at kunstnerpersonligheter
har vanskelig for å klare den ensformighet
som et regelmessig arbeide tvinger en til.
Dertil kommer at «annet arbeide» i allmindelighet
er av den art at det hindrer vedkommende
fra å fortsette sitt litteräre yrke. Lykkeligst
er de forfattere som har et gårdsbruk å falle
tilbake på. Men hvor mange forfattere har
hatt anledning til å kjöpe sig egen gård?

Under disse omstendigheter gjennemgår
forfatterverdenen en sosiologisk prossess av
gjennemgripende betydning. For det förste
sk jåltes ut en rekke strebere som aldri burde
ha slått sig på litteratur. Enten avslörer disse
strebere sig ved å gå over til N.S. eller de
finner ut at forfatterbanen ikke er så
behagelig som de trodde. I begge tilfelle blir
forfatterverdenen kvitt en stor dödvekt.

Ennu viktigere er det at skoler, retninger,
kliker o. s. v. knuses. Det er intet kunstnerliv
i Norge i dag, ingen klik samler sig på
restaurantene, ingen intrige er lenger mulig uten for
dem som tilhorer N.S. Da gruppenes död
betyr at gruppelederne ikke lenger får anledning
til å drive agitasjon, er selve tonen mellem
forfatterne kommet på et höiere nivå. En av
Norges dyktigste polemikere sa til mig at han
fölte vemmelse over det meste av den
polemikk han i sin tid hadde drevet. Dertil
kommer at den hatske tone hos nasistene har

397

<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>

Project Runeberg, Sat Dec 9 15:56:14 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >> https://runeberg.org/blm/1943/0413.html

		Bonniers litterära magasin / Årgång XII. 1943 / 397 (1932-1999) Table of Contents / Innehåll \| << Previous \| Next >>
	Project Runeberg \| Catalog \| Recent Changes \| Donate \| Comments? \|