Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Maj. N:r 5 - Albert Brock-Utne: Det litteräre liv i Norge i dag
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ALBERT BROCK-UTNE
bragt selve den polemiske kunst i vanry. Man
har mere og mere forstått at et dempet sprog
er et vern for individets frihet.
Den yttre ro som de norske forfattere nu
preges av, betyr på ingen måle at
påkjenningen har värt så hård at man har sunket
ned til apati. Man behöver ikke å ha talt
lenge med en norsk dikter av i dag för man
er klar over at det flammer en ild bak den
tilsynelatende ro. Lidelsen vil for alltid merke
den forfattergenerasjon som lever nu. Norges
diktning i årene efter den nuvärende krig vil
väre preget av intenst alvor og varmende glöd.
Vär sikker — de forfattere som overlever
okkupasjonen er mennesker som vet hvad de
vil, mennesker av jern og blod, mennesker
som personlig har oplevet både sjelens storhet
og svakhet. Under en okkupasjon gripes man
det ene öieblikk av den ufattelige heroisme og
offervilje som enkelte kan vise, og man
oprö-res til sitt innerste en annen gang over den
avgrunnsdype gemenhet andre kan prestere.
Det er klart at forfattere som har oplevet dette
ikke har behov for ytre gester, men for sann
menneskeskildring.
Vi kan vente oss andre problemer i
morgendagens norske litteratur enn de som var
fremtredende umiddelbart för krigen. De
norske forfattere var för 9de april mere
eller mindre — ofte ubevisst — preget og
hemmet av de mektige folkebevegelser, först
og fremst arbeiderbevegelsen. Dertil spilte
psykoanalysen en ikke ubetydelig rolle for
flere av de mest fremtredende diktere.
«Individualismen» blev ofte utskjeldt som en
små-borgelig retning, — det konvensjonelle blev
betraktet som en typisk middelstandssykdom
og puritanismen som en fare for det frie
individ. En konsekvens av disse synspunkter blev
at litteraturen vesentlig beskjeftiget sig med
menneskets opgåen i de store bevegelser, veien
til «livet», d. v. s. veien fra isolerthet og
passivitet inn i organisasjonslivet. Videre be-
skjeftiget man sig med den enkeltes og
klassenes frigjöring fra erotiske hemninger og
konvensjonelt tvang. For å komme til klarhet
over de krefter som fremmet eller hemmet
denne frigjöring gikk man til detaljerte
miljöstudier. Tiden för 1939 var först og fremst
preget av ÆZassebestemte miljöskildringen
Den som hadde anledning til å se litt bak
kulisene opdaget at stemningen, särlig hos de
yngre diktere, var matt og selvopgivende. De
aller fleste norske forfattere var klar over at
nasismens vilde seire, — her var dikterne
meget mere klarsynte enn politikerne.
Forfatterne fölte sig isolerte og makteslöse overfor
en kommende naturkatastrofe. De brennte av
lyst til å delta i organisasjonslivet, men de
store organisasjoner så på dem med skepsis.
Resultatet var et utpreget
mindreverdighetskompleks overfor organisasjonene. Den
tretthet og passivitet som man fant hos så mange
forfattere för krigen ligger efter min mening
först og fremst i dette
mindreverdighetskompleks, — dikterne fölte sig så å si moralsk
forpliktet til å ta hensyn til folkebevegelsene.
Men når en forfatter tar ideologiske hensyn
kommer han i konflikt med sig selv og
trettheten, dagdrivertilböielighetene,
giddeslöshe-ten siger inn over ham.
Det store som er skjedd i dagens Norge er
at ideologiene og organisasjonene har avslört
sig i all sin skröpelighet. De var
avguds-billeder som viste sig å inneholde alskens
rotter og annet kryp. Men da organisasjonene og
ideologiene f allt, stod mennesket igjen. Og
det viste sig at det menneske som för krigen
hadde tatt minst hensyn til organisasjoner og
dogmer, hadde den störste motstandskraft nu.
Forfatterne hadde ofte anklaget de «partilöse»
for å löpe undav det ansvar som ligger i å
ta et standpunkt. Det viste sig nu at de
partilöse satt inne med moralske krefter av
av-gjörende betydning for frihetskampen.
«The-Man in Street», ukjent og med en individua-
398
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
