Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Maj. N:r 5 - Albert Brock-Utne: Det litteräre liv i Norge i dag
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DET LITTERÄRE LIV I NORGE I DAG
listisk uvilje til å binne sig til grupper, tok
op kampen, foretrakk konsentrasj onsleier og
det som verre var, fremfor å gi op, — nettop
konvensjonalismens representanter viste
heroisme og offervilje. De var riktignok ikke de
eneste som viste det, — også mange av
organisasjonenes tilhengere la store moralske
krefter for dagen. Men det kan likevel ikke väre
tvil om at den «upolitiske» middelstand har
vist den störste og seigeste motstandskraft.
Dette er kanskje den mest gjennemgripende
opdagelse man gjör i nutidens Norge: De
enorme moralske krefter som finnes hos den
foraktede middelstand, — ja, mere enn det,
at middelstanden, som efter et förkrigstidens
aksiom skulde väre nasismens viktigste stötte,
i virkeligheten er dens argeste og mest
motstandskraftige fiende. En undersökelse av
valgstatistikken i Tyskland burde ha tvunget
oss til å gjöre denne opdagelse för, — det
var faktisk så at middelstanden i Tyskland
stemte mot Hitler, mens stort sett böndene og
en del av arbeiderne stöttet ham. Likevel blev
det fra tusener talerstoler hamret inn i oss at
nasismen var en typisk middelstandbevegelse.
Og til slutt trodde vi det alle sammen.
Det er sannsynlig at man i den litteratur
som kommer efter krigen vil ta op til
behandling den jevne borgers storhet. Mens man för
harselerte eller undersökte medlidende
borgerens svakhet og trange horisont, vil man nu
gå den motsatte vei: Forfatterne vil forsöke
å skildre og komme til klarhet over den
moralske reisning, livsklokskap, mot og
offervilje som ligger i puritanismen, det
konvensjonelle, det spitsborgelige. Og man vil
under-söke de farlige krefter man setter i bevegelse
når man retter skytset mot denne
spitsborge-lighet. Det er betegnende at man nu i Norge
forstår bedre enn för at individualismens
profet, Ibsen, selv optråtte som den typiske
spits-borger. I Ibsens borgelighet ligger en
reaksjon mot de krefter som den store menneske-
kjenner visste var individets farligste fiender.
Og man forstår i Norge også hvorfor England,
konvensjonalismens höiborg, er det land som
mest har hevdet individets frihet. Först når
man har sett hirdens rampethet, forstår man
til fulle verdien av den engelske borgelighet.
En lignende utvikling mot forståelsen av
verdier man tidligere underkjennte, finner
man hos det store publikum. Propagandaen
mot middelstandsdydene var nemlig så intens
at middelstanden selv hadde lärt å forakte
dem. Det karakteristiske ved en spitsborger
var at han levet som borger, men fölte mere
eller mindre bevisst at denne borgelighet var
mindreverdig. Nu er småborgeren blitt klar
over sig selv og sitt miljö. Derved tvinges han
til å reise en mengde problemer som er
dobbelt vanskelig å slite med nu hvor så meget
annet tar kreftene. For alt var selvsagt ikke
bra innefor det gamle borgelige samfund.
Man må lete sig frem til de verdier som var
av kulturbefordrende art og de forhold som
man nu må ta endelig avskjed fra. Denne
problemprossess skaper splittelse i sjelen,
konflikter, skuffelser, et intenst indre arbeide.
Men det er nettop denne prossess som skaper
lengsel mot sann litteratur. Dikterne blir
menneskesjelens gjenreisere.
Den litteratur som vil opstå i Norge efter
krigen vil ta op problemer som nettop vår
tids mennesker blir tvunget til å löse. Men
for å löse disse problemer må dikterne gå inn
på ukjennte områder. Sociale forhold som
man tidligere overså eller utelukkende stillet
sig polemisk overfor, vil nu bli en hovedsak
og bli gjenstand for langt dypere forståelse
enn för. De norske forfattere befinner sig på
reisefot, — de drar inn i et nytt land befolket
av nye mennesker og nye miljöforhold. Skjönt
disse forhold i og for sig har eksistert för,
vil de likevel stort sett väre nye for
litteraturen. En hovedgruppe innenfor samfundet, «de
kjedelige», «de stille i landet», er opdaget.
399
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
