- Project Runeberg -  Bonniers litterära magasin / Årgång XII. 1943 /
566

(1932-1999)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - September. N:r 7 - Ronald Fangen: Mål og mening

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

RONALD FANGEN

teolog) jo også trodde på, trengte en Brandes’
gjerning for å bli virkelighet. Stadig bruker
Ibsen ord som «kallelse», «hensikt», «misjon»
om Brandes’ opgave; «den store
vedkommende» har en tanke med hans
frigjøringskamp også. (Om Brandes selv innskrenker
han sig til å konstatere det tragiske forlis han
led i sin fremskrittstro; — han citerer hans
snerrende bitre dagboksoptegnelse fra 1886:
«Hvor er den tom, den Snak om Fremskridtet,
hvor er Menneskeheden enfoldig og rå!»

Det var under studiet av Ibsens kilder til
«Kejser og Galilæer» Svendsen begynnte å
interessere sig for «den idéhistoriske linjen»
frem til Ibsens forkynning av «det tredje
rike». — Det interessanteste i hans verk
forekommer mig allikevel ikke å være
Ibsen-studiene, skjønt han også her fremlegger
vær-difullt stoff. Utmerket er kapitlet «Keiserens
rike» om Napoleontiden, den hellige allianse
og Metternichs kynisk-elegante manøvrer. Men
bokens beste avsnitt er antagelig det store
kapitel om «Utviklingsbegrepet i tysk
utformning». Det er bokens søile og dens frie
utsiktspunkt: derfra ser man både tilbake og
frem, — og perspektivet er både spennende
og skremmende. I de kapitlene som handler
om Norden er avsnittet om Rydberg efter mit
skjøn det mest interessante; det skaper lyst
til å gi sig i kast med denne labile og allikevel
så faste personlighet påny: han har
gjennemlevet og gjennemlidt hele den veldige optakt
til vor tids katastrofer. Hans følsomme
instinkt og modne tanke lok sjelden feil. Kanske
kan først vor egen tid fullt ut forstå hvor dypt
han så og hvor sunnt han reagerte da han
heftig advarte mot den populær-politiske
utnyttelse av utviklingslærens evangelium. Han
har fått rett: «kampen for tillværelsen» blev
til en brutal maktlære som har drevet vor
kultur ut i nihilisme og kaos. — Rydberg er også
den i Norden som ved siden av Wergeland og
Grundtvig har hatt den dypeste begripelse av

frihetens vesen; var disse tre blit mere
rådspurt og flittigere hørt, da hadde vi unngått

megen forflatelse og forferdelse.

*



Norges reisning i 1814 kom så uventet at
begivenhetene kom til å stå som et Herrens
under for det norske folk, skriver professor
Arne Bergsgård i innledningen til sit store
verk om 1814, hvis første binn nettop er
utkommet (Aschehoug). Man følte det slik at
«det var Guds styring som hadde ført folket
gjennom stormane i tida». Men da man hadde
fått oplevelsene litt på avstand gav man sig
til å lete efter den naturlige forklaring, sier
han. Det er rigtig nok, men derfor behøver
ikke folkets første, umiddelbare følelse å ha
været gal. Det er jo en falsk forestilling at et
«Herrens under» utført i et folks historie til
alle tider skal vedbli å være obegripelig eller
naturlovstridig. Et menneske eller et folk som
underfullt ledes når det ikke selv ser vei foran
sig, vil altid efterpå komme til å se hvor veien
gik og være i stann til å forklare hvorfor den
måtte gå slik. Så er da underglansen borte
og efterpåklokskapen ophøiet. Man glemmer
hvad de samtidige forstod og følte: at veien
likegodt kunde gå mot katastrofe som mot
redning. Det gjaldt i høieste grad Norge i
1814. Selv når man mere enn hundre år
efterpå leser dette årets Norgeshistorie fristes
man til å bruke nettop dette ord: det var et
under at det gik så bra som det gik. Det
skyll-tes sandelig ikke noen allvis forutseenhet eller
vidsynt vurdering hos hovedaktørene. For dette
året gjelder meie enn noensinde Bjørnsons ord
i fedrelandssangen: «Alt hvad fedrene har
kjempet, — mødrene har gredt — har den
Herre stille lempet — så vi vannt vor rett.»

I virkeligheten var mulighetene for
katastrofe overveldende mange. Norge var i
bokstavelig forstann blit solgt til Sverige av
Danmarks konge. Carl Johan hadde nådd det mål

566

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 15:56:14 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/blm/1943/0582.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free