Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - September. N:r 7 - Ronald Fangen: Mål og mening
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
MÅL OG MENING
det er en illusjon. Alt som etnologi og
etnografi i nyere tid har klarlagt om nulevende
hedningers livsstil, like fullt som
folkeminne-forskningens resultater forsåvidt de belyser
menneskenes innstilling til tradisjonene fra
gammeltiden, tyder på en og samme regel:
Jo dunklere maktenes egentlige vesen stod for
dyrkerne, jo reddere har folket været for å
vike en hårsbredd fra de prøvede veier som
fedrene hadde trådt. Kultiske bruk blir
iagt-tatt selv når ingen lenger sikkert vet hvilken
hensikt de gamle hadde med å forrette
dem... Tradisjonell moral, skikk og sed,
blir håndhevet med barbarisk strenghet.»
Som nevnt viser Sverdrup at
kristningsver-ket her i Norden foregik kollektivt. Det var
nok gjerne enkeltpersoner som var blit
grepet av den nye tro, men til syvende og sist
blev spørsmålet om omvendelse «alltid
betraktet som en folkesak, og avgjort av folket
som helhet eller av herskeren for folket hans».
Det er vel først og fremst en virkning av
pietismen, men her i Norden også av Søren
Kierkegårds forfatterskap, at omvendelse og
tro i lange tider utelukkende har været betragtet
som et anliggende for «hin enkelte». Deri
ligger det utvilsomt en stor sannhet og en
vinning for det kristne livs innerliggj ørelse og
fordypelse likesom det har betydd en
befes-telse av den respekt for det enkelte
menneskes evige og ukrenkelige verdi, som viste
sig revolusjonerende i den kristne tro fra
begynnelsen av, og som hører til det umistelige
i al kristen kultur. Men synspunktet er blit
drevet ut i det ekstreme. En mann som
Grundtvig, med hans inspirerte syn på
folkelivet som en organisk helhet, opponerte mot
det, — til den grad at han tok bestemt
avstand fra hedningemisjonen slik som den blev
drevet: individualistisk, som omvendelse av
enkeltmennesker. Han fremhevet stadig
ordlyden av Kristi misjonsbefåling: «Gå ut og
gjør alle folkeslag til disiple». På alle områ-
der av et folks liv skal den kristne tro være
bestemmende, både fordi det er Kristi vilje
og befaling og fordi et kristnet samfunn er
misjonerende: likesom det er en klar vei fra
den enkelte til samfunnet er det en likeså klar
og likeså legitimt kristen vei fra samfunnet til
de enkelte. — I denne forbinnelse er det
interessant å lese hvad den engelske biskop i
Indien Pickett skriver i sin bok «Christ’s Way
To India’s Heart» (svensk oversettelse på
Diakonistyrelsens Bokförlag) —: «Misjonærer
fra Vesterlandet går vanligvis til det kristne
hverv i India med en sterk forkjærlighet for
individuel tilslutning i motsetning til
gruppetilslutning til kirken. Allikevel viser
statistikken at i India er kirken hovedsakelig vokset
gjennem gruppetilslutning.»
Også her viser det sig altså hvordan den
samme situasjon gjentar sig med århundreders
mellemrum på forskjellige steder av kloden,
hvor få mulighetene og konstellasjonene er i
den åndelige verden. Og det er jo til syvende
og sist ikke til å undre sig over. En vigtig
del av forklaringen ligger i noen ord av
Sigrid Undset, som den unge litteraturkritiker
Carl Fredrik Engelstad citerer i innledningen
til en fortreffelig klar og klok studie om
«Sigrid Undsets middelalderromaner» som
utkom i 1940 (Aschehoug) —: «Ti sed og skikk
forandres meget, alt som tiderne lider og
menneskenes tro forandres og de tenker
annerledes om mange ting. Men menneskenes
hjerter forandres aldeles intet i alle dage.» Og
disse uforanderlige menneskehjerter er skapt
til tro. Når meningsløsheten overvelder dem
og de ikke kan se noe mål for det individuelle
og kollektive liv i denne verden — da er tiden
trang og langsom. De ytre forandringer og
begivenheter skjenker dem ingen hjelp, de
skaper intet nytt; det demrer for dem at det
eneste håp er Han som med det veldigste
av alle ord har erklært: «Se, jeg gjør alle
ting nye.»
573
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
