Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Mars. N:r 3 - Per Vogt: Hans E. Kinck
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
HANS E. KINCK
tilbakevendende motiv om aldrende elskov
mot ung lidenskap, eller det tragiske motiv
geniet og mennesket.
Slik gås det frem med en rekke emner som
har så vidt sökte benevnelser som
«Med-fölelsens krise», «Livs- og dödsfölelsens strid»,
«Livsfrisen» og «De lyriske dramaers
genesis» ... Forfatterinnen har med andre ord
stillet op et program for hovedmotiver og sökt
å presse den Kinck’ske mangfoldighet inn i
disse rammene. Resultatet blir som en må
vente det, — at en masse motiver löper over i
hverandre, at intensjoner krysses og avspores,
at en stor novelle eller en roman eller et
skue-spill lenkes til altfor enkle og lite omfattende
hovedlinjer. Og hvad som er allerfarligst, —
og dette er hovedinnvendingen mot hele boken
— de virkelige grunndragene i Kincks
diktning dekkes til, skjules av all den, riktignokk
fruktbare og merkelig innholdsrike, mulden
som er råmaterialet for selve dikterverkene.
Det er riktig at Kinck kan virke kaotisk,
for Kincks egen ånd var et kaotisk mylr som
en skal være skarp stifinner for å se gjennem.
Han tok op temaer og varierte dem og slapp
dem igjen til fordel for andre og grep så de
förste igjen. Så vanskelig som det er gjort i
Dina Leas bok er det dog ikke. Kinck spilte
på stort orkester, nesten bestandig. Det nytter
da ikke å finne klarhet og översikt ved å
sortere ut de enkelte stemmene i hver enkelt
symfonisk diktning og sammenholde dem med
enkeltstemmene i andre symfoniske
dikt-ninger; — en må altid ta hensyn til den
sam-menheng stemmene er plasert i, hvilke andre
stemmer de arbeider sammen med.
Kinck diktet på et vis i månge plan. Han
önsket å skildre enkle, klare forhold,
gjennem-siktige og helst primitive utslag av
menneskenes higen og drifter. Han skildret en ung
mann hvis kjærlighetsliv går i stå fordi han
erindrer, han skrev om en vestlandsbonde som
blir sinnssykk fordi han kjemper mot
naturmakter han ikke kan forstå, han skrev om
kunstnere som drives til utfoldelse av angsten
for naturens veide. Han skrev om skredene i
menneskesindene når jalousien griper dem —
som i «Agilulf den Vise»; eller om Pietro
Aretinos tragedie i «Den sidste Gjæst» da han
— posören, livsnyteren, mannen som hadde
levet av og på det uekte — förrådes nettopp av
den eneste han hadde vist uegennyttige og
ekte fölelser. Slik kunde en fortsette. Lenge.
På det planet er klarheten slående.
I neste plan tjener menneskeskildringen
större — eller rettere — videre hensikter. Det
primært psykologiske blir da trengt tilbake,
menneskesindene blir symbolske,
representanter for rase, for almenretninger, for historiske
tendenser, for nasjonale manifestasjoner. I
videste forstand for almenlovene: folkenes liv.
I dette planet foregår det meste av Kincks
diktning i senere år. Men nesten alt, også fra
de tidligste årene, kan bringes inn på dette
planet. Et spedt og rent motiv i hans tidlige
år er for eksempel «trækkfuglmotivet», det
vil si lengselen, fantasien skapt av savnet. Så
tidlig som i 1899 heter en bok simpelthen
«Trækfugle». Men motivet vokser med årene,
det blir stående som karakteristikon for den
ekte norske — eller nordiske —
utferds-trangen, for fantasispillet, beslektet med Peer
Gynt-motivet hos Ibsen, igjen grunnlag for
meget av det mest ekte i norsk lynne. I
artik-kelsamlingen «Rormanden overbord» fra 1920
gir så Kinck selv syntesen: «lengsel er geniet
i den nordiske diktning!»
Slik går det gjerne med den ene hovedlinjen
efter den ånnen hos Kinck. De enkle
reak-sjonene står for noe mere, noe alment, noe
evig. For noe som angår ikke bare hver enkelt
som individ, men som er gyldig for en
folke-bolk, eller for et helt folk.
3 BLM 1944 iii
225
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
