Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Maj. N:r 5 - Ronald Fangen: Om mit bibliotek og forskjellig annet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
RONALD FANGEN
jeg har, men ikke kan finne — og som viser
sig å være bortlånt. Hvad gjør man så når man
absolut skal bruke boken og befinner sig
milelangt fra alle biblioteker? Man citerer med
dårlig resultat for sig selv olympierens råd:
Mensch, ärgre dich nicht.
Jeg har tatt store beslutninger. Jeg har valgt
ut en bunke bøker som skulde være til utlån
og erklært resten for tabu. Men jeg er ingen
sterk og prinsippfast mann. Når neste gang
anmodningen kommer: «Å, jeg vilde så gjerne
lese den boken, — får jeg låne den?» — svarer
jeg: «Ja, værsågod.» Resultatet er at jeg aldrig
vet hvilke bøker er på utlån, — og at jeg altid
er litt engstelig spent når jeg skal finne en
bok jeg har bruk for. To tilføielser kreves: jeg
har hatt faste lånere som leverer alle bøker
ordentlig tilbake, — og jeg har til min
beskjem-melse opdaget et par ganger at jeg har hatt
lånte bøker stående i mine hyller i uforsvarlig
lang tid fordi jeg simpelthen har glemt å levere
dem tilbake. — Dette låneproblemet er intrikat.
Her går man i sit hus omgitt av mangfoldige
tusen bind. Er det ikke ens plikt å la folk få
del i en slik rikdom? Men når nu disse bøkene
også er en uundværlig del av ens verktøi? Jeg
håper å kunne ordne det slik at i hvert fall en
stor del av mit bibliotek blir offentlig eller
halvoffentlig boksamling efter min død.
Men nu er det nok best at jeg straks
korrigerer eventuelle forestillinger om at det er noe
særlig storslagent ved min boksamling. Det er
det på ingen måte. Virkelige bibliofiler vil bli
dypt skuffet over den. Jeg har aldrig samlet på
originalutgaver, sjeldne trykk og fornemme
rariteter. Jeg har arvet den «rigtige» originalutgave
fra 1772 av Wessels «Kierlighed uden
Strømper», trykt på «postpapir». Den er ifølge en
artikkel i Politiken 3. 8. 1941 meget sjelden
og meget værdifull. Så har jeg originalutgaver
av en rekke av Ibsens, Bjørnsons, Lies og Kiel-
lands verker, men såvidt jeg vet er de ikke
særlig værdifulle. Efter min mor har jeg arvet
en del gamle engelske bøker, enkelte visstnok
sjeldne, men jeg har aldrig latt dem taksere,
— det er høist sannsynlig at de ikke har stor
værdi. (Bombekrigen ødelegger utallige
bok-samlinger og boklagre så bokprisene kan komme
til å by på store nyvurderinger når det engang
blir fred.) Jeg har den store Wergelandutgave,
redigert av professor Seip og forært mig av
forlagsbokhandler Cappelen. Likeså har jeg den
store hundreårsutgave av Ibsen som Gyldendal
utga i et lite oplag, særlig bestemt for
biblioteker verden over. Begge disse utgavene er
førsteklasses på alle måter, det fornemste i sin
art som norsk bokkunst har prestert, og de står
nok nu meget høit i pris.
Når jeg ser de prisene som betales på
bok-auksjoner i Oslo nu opdager jeg jo at jeg har
mange dyre bøker stående i mine hyller. Det
er særlig alle slags kunstbøker som betales høit,
— Chr. Kroghs «Kampen for tilværelsen», Jens
Thiis’ bok om Munch og hans «Fransk ånd og
kunst», hvorav jeg desværre bare har det siste
bind, den beundringsverdige «Kunst og Kultur»s
serie, som Harry Fett har startet og redigerer —
og meget annet som jeg ikke skal regne op. Jeg
har 22 bind av Lutherutgaven fra 1741, utgitt
av Walch, forlagt av Gebauer i Halle. Jeg er
henrykt over å ha den, — jag har fått kjøpt
den for uhyre rimelig pris av en av mine
venner; dens virkelige værdi kjenner jeg ikke.
Jeg har Landstads samling av norske folkeviser
fra 1853, som ikke er lett å opdrive, jeg har
Taines «Essais de Critique et d’Histoire» fra
1858, jeg har en ypperlig utgave av Lessing,
av Johnsons «Life of the Poets» — for å nevne
noe hulter til bulter; og dermed stopper jeg,
for selv om jeg kan regne op en del
originalutgaver og andre sjeldne og særlig værdifulle
bøker, så står det likefullt fast at jeg ikke er
en virkelig bibliofil; jeg samler ikke bøker for
utgavers eller utstyrs skyld. Jeg er ikke engang
390
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
