- Project Runeberg -  Bonniers litterära magasin / Årgång XIII. 1944 /
397

(1932-1999)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Maj. N:r 5 - Ronald Fangen: Om mit bibliotek og forskjellig annet

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

OM MIT BIBLIOTEK OG FORSKJELLIG ANNET

jo nettop tydningen, og tydning har for mig en
ikke bare lydmessig likhet med tid, dvs.
tålmodig samvær med tydningens objekt. Hjernen
kommer nok ofte til forte resultater, men det
hjelper lite at ens hjerne innbiller sig å forstå
før man har förstått tingene med hele sit vesen,
— og når det er skedd blir hjernens resultater
gjennemgående kraftig korrigert.

Jeg har imidlertid samlet adskillig historie
i mine hyller, fra de bindsterke samlende
fremstillinger av verdens og enkelte lands historie
til alle slags spesielle undersøkelser av enkelte
epoker og begivenheter, biografier, erindringer
osv. Jeg synes selv at jeg har månge
interessante bøker og at denne del av min samling er
god — ut fra en dilettants behov. Så vidt jeg
forstår skrives det megen god historie i vor
tid — ikke minst her i Norden. Jeg kunde
regne op en lang rekke moderne verker som
jeg har lest med rikt utbytte, ofte med
beundring. Men min klokkerkjærlighet blant
historikere er den blinne Prescott — hans «Conquest
of Mexico» og «Conquest of Peru» er i min
bevissthet enestående herlige bøker, hvilket
kanske kommer av at jeg første gang leste ham
i min tidlige ungdom.

*



«Leider auch Theologie»? Nei, jeg sier
ubetinget: heldigvis også teologi. Alle som
mener sig å være irreligiøse, som i særlig grad
er kristendomsfiender og i al sin alminnelighet
antimetafysikere, hevder gjerne at teologi er
hjernespinn: helt og holdent realitetsløs. Jeg
skal ikke ta op noen diskusjon om det
filosofiske kardinalproblem: hvad virkelighet er.
Jeg vil bare for mit eget vedkommende svare
at hadde jeg ikke åpen vei til troens
virkelighet, vet jeg ikke hvordan jeg skulde orke å leve.
Uten spenningen, vekselvirkningen mellem
Gudsriket og verden, vilde jeg ikke engang kunne
skimte en mening med slektens blodige gang
over jorden, gjennem årtusener, og altså heller

ikke ha noe håp; for ett er sikkert: i den
absolutte meningsløshet kan mennesket ikke leve,

— selv om meningsløsheten ophøier sig til sin
egen raison d’etre ved å kalle sig f. eks.
vitalisme eller livsdyrkelse eller hvad det nu kan
være. Unamuno, som i sin ofte geniale bok om
«Den tragiske livsfølelse» varsler en tid av store
kristendomsforfølgelser, skriver om
«rasjonal-ismens fanatikere» og om «den rå brutalitet
hvormed de taler om troen». Denne brutalitet
er nok ett av de uhyggeligste fenomener i
moderne åndsliv.

Setter jeg mig ned og leser Paulus, Augustin,
Luther, Pascal, Kierkegaard og møter deres
brennende intensitet, som tvers over al
tidsavstånd virker fysisk, elektriserende, ser
hvordan deres kamp med troens problemer og deres
bekjennelse til dens realiteter engagerer dem
totalt, «eksistensielt» — og forsøker å tenke den
tanke at alt hvad de sliter med og skriver om
med funklende klarhet og overveldende
ånds-fylde, det er absolut realitetsløst, rene fantomer,

— da kan jeg i hvert fall med sikkerhet si mig
selv at en latterligere tanke har jeg aldrig
for-søkt å tenke. Dette har jeg været enig med mig
selv om lenge før jeg mente å kunne kalle mig
en personlig kristen.

Altså: jeg leser gjerne teologi, — ja det er
mig et behov å gjøre det. Sikkert er det at jeg
har lest megen ørkesløs teologi, men også av
den har jeg lært meget eftersom den har tvunget
mig til å komme på det rene med hvorfor den
er ørkesløs. Jag leser de «klassiske» kristne
tenkere med stadig fornyet takknemmelighet.
Men det er i vor egen tid utført et teologisk
arbeide, ikke minst i Sverige, som antagelig vil
vise sig å være epokegj ørende og som, når
det kommer til stykket, vel er det betydeligste
resultat moderne åndsliv har prestert. Jeg vilde
nødig være uten kjennskap til det.

Den moderne verdensmisjon er et eventyr
jeg leser om med pas jonert interesse. Skal jeg
være oprigtig må jeg si at det forferder mig,

397

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 15:56:53 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/blm/1944/0413.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free