Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Januari. N:r 1 - Gunnar Reiss-Andersen: Den store ensomme
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
GUNNAR REISS-ANDERSEN
DEN STORE ENSOMME
En bok om Edvard M un ch
I norsk diktning var det Henrik Ibsen som
bar titelen «Den store ensomme». I norsk maler
-kunst er det Edvard Munch som kunne bære
den. Ensomhetens lenke og krone bar han
alle-rede fra ungdommen av, og i faktisk forstand
ble han mer og mere ensom jo lenger livet led.
— og årene ble månge. Han var nære innpå de
otti da han innunder jul 1943 döde — ensom.
Ibsen var forövrig en av de diktere som optok
Munch. Han, som aldri i vanlig forstand var
illustratör, har i sin kunst tidvis kretset både om
Ibsens person og hans dramatik. Forövrig ikke
så underlig. Munch utgikk av en tid og et miljö
hvor Ibsen, enten det erkjentes eller ikke,
allike-vel alltid var ändelig tilstede. I Munchs kunst er
det jo også sterke dramatiske drag, de kan g jore
sig gjeldende direkte i hans menneskeskildring
eller være latent tilstede som indre spenning, og
virkningen av Munchs kunst utad var ofte direkte
dramatisk. Atmosfæren omkring Munchs på en
gang markerte og tilbakedragne personlighet
blev efter alt å dömme lett ladet med dramatiske
vekselströmmer. Han omgikkes jo også i sine
yngre dager meget med mennesker som så å si
bar konfliktene med sig under armen —
uinn-pakket. Strindberg til eksempel, — han gjorde
et inntrykk på Munch som år og adskillelse ikke
utslettet.
Henrik Ibsen forskanset på eldre dager sin
Rolf Stenersen : Edvard Munch. Närbild av ett geni.
Wahlström & Widstrand 1944. 16: 50.
ensomliet i et bourgeoisihjem med ottitalspreg
og dertil med pedantisk orden og regelmessighet
i alle yttre ting. Det eneste avstikkende i Ibsens
hj em var visst Strindbergs portrett, malt av
Christian Krohg, som hang over skrivebordct.
I Edvard Munchs möderne atelierhus ute i de
vestlige grensetraktene mot Oslo så det vesentlig
anderledes ut. Her rådet Munchs ganske spesielle
form for orden, det vil i hverdaglig forstand si
en uorden som var istånd til å knuse enhver
praktisk kvinnes hjerte. Hans husholdersker må
ha vært hårdt prövede vesener. Som Professor
Thygesen i «Geografi og kjærlighet» har karter
överalt hadde Munch billeder både inne og ute,
—■ han omgav sig med sitt eget verk, og det ble
med årene hans vesentlige omgång. Malersaker
og allehånde grafisk verktöi tok også plass. Da
allerede hans få möbler förte en usikker
til-værelse, ville en eventuell medleverske av nogen
art vært fullkommen utenkelig. Munch hadde jo
ingenlunde vært likegyldig överför kvinner. Men
det finnes et bra uttrykk på engelsk: Han var
i sannhet no marrying man. Han omgav sig med
sitt verk og med alt som skulle til for til enhver
tid å kunne fortsette det. Derför skulle det ikke
ordnes og sopes mer enn ytterst nödtorftig. Det
var jo bare å hvirvle stövet iværet, mente Munch.
Bedre å la det ligge uutfordret over et oprört,
men störknet hav av lerret, papir og verktöi.
Med fast hånd forsökte han å awerge
örken-stormen.
38:
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
