Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Februari. N:r 2 - Aksel Sandemose: Tre noveller - Höstnatt - Fluene summer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TRE NOVELLER
Han gikk til den svarte ruten. Fyrene der på
den andre siden blinket og hilste. Over fyrene
blinket en vrimmel av stjerner. Karlsvognen
med brukket stäng. Stjernene blinket og hilste:
Se hvilken dåre som står hist nede.
Slutt på sommeren. Vinden ropte i peisen,
han stod naken og kjente värmen fra den over
ryggen. Et besynderlig utseende en fikk når
en i måneder hadde gått bare med sko,
bade-bukse og briller. Hvit som en spedalskhet over
neseroten. Hvite dauingfötter, og et hvitt belte
om livet hvor det lå en svart oase som så
på-trengende ut i det hvite.
Noen nakne trær sprikte der ute, de skrev
på himmelen. Måneskygger. Stormen red i
skyene. Noen hvite håndklær flagret på snören.
Den våte veien lå som en sölvstripe. Lenger
nede så han den hvite kanten av brenningen.
Bare svart og hvitt.
Nu var hun borte.
Han vendte seg og så biodstjemen på den
hvite veggen. Den eneste myggen han hadde
sett på stedet kom förste natten han var der,
den bet lenge og vel, han jagde den i timer. Til
slutt fikk han ram på den, og blodet sprutet
på den hvite veggen, hans eget blod. Han
hadde gått og sett på den hvite blodstjernen
hele sommeren. Bare denne ene myggen, men
grådig hadde den vært. Over den hang
edder-koppen död. Han hadde matet den daglig med
saksedyr og fluer, inntil den hadde vennet seg
til en luksustilværelse uten arbeid. Så sluttet
han å mate den. Den satt undrende og döde
av sult.
Hun var borte.
Han skrev aldri vers. Her om natten skrev
han noen, men visste ikke hva som ble av dem,
hans eneste vers. Det var om et menneske som
stod og brente opp alene i snödrev ved en svart
råk på isen. Det flöy gnister ned over elven da
mennesket gikk sydende i råken.
En annen natt drömte han. Han visste ikke
hva han drömte, men husket at han i drömmen
hadde tenkt på at han ikke behövde å være
redd for slutten på drömmen, han hadde jo
drömt den för og visste at enden var god. Ja,
sånn var det nu. Livet kunne ikke by noe. Selv
i sövne lå en og drömte av gammel vane de
samme gamle og kjedelige sakene.
Han tok riflen fra kottet, fylte magasinet
med patroner og la noen i en pose. Han kledde
seg varmt og gikk ut i stormen. Först skjöt han
ned stjernene i Karlsvognen. Hele Sjustjernen
dryppet ned for en fulltreff. Han tynnet ut
i Melkeveien, og plokket ned Orions belte. Han
bommet på Venus, men Mars rök av pinnen.
Han skjöt ned Nordstjernen, og stormen la
seg. Mot Saturn gjorde han et mesterskudd,
stjernen falt, men ringen ble igjen. Noen han
ikke kjente navn på lot han henge i fred. Det
var ikke blitt særskilt mörkt efter
opprensk-ningen, men nu stilte han seg godt til rette
med skrevende ben og siktet på månen.
I det dype mörket listet han seg ned til
bygden og skar halsen over på en mann som hadde
besteget Mount Everest inkognito.
FLUENE SUMMER
Det fantes orm i skjæringen, og derför
saktnet han alltid farten når han syklet
igjen-nom. Han drepte aldri dyrene, men kjörte
lang-somt for å studere dem når de gikk i
kamp-stilling.
2 BLM 1945 ii
I dag måtte han huske på å se efter om det
fantes noe usedvanlig i skjæringen eller i
nær-heten. Han syklet gjennom den igår som alle
andre dager. Da han flere timer efter satt
hjemme med en bok, gikk det gjennom hans
113
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
