Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Juli-aug. N:r 6 - Sigurd Hoel: Norsk litteratur under okkupasjonen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
SIGURD HOEL
NORSK LITTERATUR
UNDER OKKUPASJONEN
Vi har i Oslo et meget fint vitenskapelig
institutt med et långt navn. Det heter «Institutt
for sammenliknende kulturforskning». Etter
avtale fra før 9. april 1940 skulde dette
insti-tuttet i tiden like etterpå ha besøk av en svensk
professor. Arrangemanget bortfallt
selvfølge-lig, og instituttets sekretær gikk ned for å
tele-grafere avbud. Men telegrafbygningen var
okkupert av tyskerne, og sekretæren — det var
en dame — fikk beskjed om at bare viktige
forretningstelegrammer og telegrammer av
offentlig interesse blev tillatt sendt. Hennes
telegramm kunde ikke sendes. Imidlertid:
sekretæren var som sagt en dame, og norske kvinner
lar sig ikke uten videre stanse. Hun forlangte
foretrede for vakthavende offiser og krevet
telegrammet sendt — «Institutt for
sammenliknende kulturforskning» måtte opfattes som en
offentlig institusjon. Hvortil offiseren svarte:
<nNein! Das geht nicht. Denn jetzt ist Krieg,
und Kultur ist eine Privatsache.»
Nu etterpå kan vi se: Om tyskerne i Norge
hadde nøiet sig med å la kulturen være en
privatsak, da hadde de vært kloke; men da
hadde de heller ikke vært tyskere.
Meget kan imidlertid tyde på, at de hadde
tenkt sig noe slikt til å begynne med. Der
skjedde ingen momentan undertrykkelse av
norsk litteratur. Noen av tyskerne elsket
kan-skje denne litteraturen på sin måte, og ønsket
at den skulde blomstre. Men den hadde å
blomstre på rette måten, selvfølgelig — etter
reglemanget.
Litt etter litt gikk det da som det måtte gå.
Arrestasjoner kom. Beslagleggelser kom.
Sensuren blev gradvis skjerpet, i litteraturen som
i pressen. De to ledende forlagene, Gyldendal
og Aschehoug, blev nazifisert, Gyldendal våren
1942, Aschehoug i litt lempeligere form våren
1943. Norske forfattere gikk i streik, osv. osv.
Gradvis opstod det en hundre prosents kamp.
situasjon mellem norsk litteratur og tysk
okkupasjonsmakt. Innen krigen var over, var
en rekke av våre ledende forfattere og
for-leggere blitt kjent med tysk fengsel og kon.
sentrasjonsleir. De siste to årene utkom det
ingen norsk skjønnlitteratur; efterhvert dannet
hele åndslivet en eneste sammenhengende
frontlinje, en del av den felles norske front. Det
gikk litt etter litt op for alle, for kunstnerne
som for publikum, at den som i slike tider
søker å leve etter den regel at kunst er hevet
over politikk, han tjener fiendens politikk.
I sin tale ved gjen-åpningen av
National-theatret i Oslo brukte direktør Grieg det
ut-trykk at norsk teater var en skanse som blev
holdt ved at den blev forlatt.
Det samme gjelder om norsk litteratur under
okkupasjonen.
478
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
