- Project Runeberg -  Bonniers litterära magasin / Årgång XIV. 1945 /
485

(1932-1999)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Juli-aug. N:r 6 - Sigurd Hoel: Norsk litteratur under okkupasjonen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

NORSK LITTERATUR UNDER OKKUPASJONEN

skjellen mellem vesentlige og uvesentlige ting
her i livet.

Den lærer menneskene å kjempe for retten
og hate uretten.

I denne tiden har hele det norske folk — eller
store deler av det — lært, oplevd, erfart alt
dette på egen hånd. Har lært det på kroppen,
erfart det gjennem blod, svett og tårer,
ster-kere, hårdere enn noen gang før i sin historie.
Har lært den elementære forskjell på godt og
ondt, stygt og vakkert, avskyelig og verdifullt,
rett og urett. Selve grunnverdiene er blitt det
norske folks bevisste eiendom på en måte som
neppe noen gang før.

Men om grunnverdiene er blitt klare for
månge, så er ikke diktningen dermed blitt
over-flødig. Den blir aldri overflødig. Der opstår
alltid nye situasjoner, og den kraft som
diktningen utgjør, vil stadig trenges — jeg hadde
nær sagt: til å banke inn i folk, men jeg
mener: til å liste inn i folk, synge inn i folk,
lyne og tordne inn i folk en stadig sikrere
inn-sikt i de egentlige livsverdiene.

Diktningen blir aldri overflødig. Men hvis
det er sant, at sterke oplevelser gir øket
erkjen-nelse, da kan norsk diktning i den kommende
tid spare sig en hel del banale forklaringer.
Og hvis det videre er sant, at slike sterke
oplevelser undertiden gjør folk til diktere, så er

der opstått norske diktere i denne tiden.

*



Vinning eller tap? Regnestykket er allikevel
ikke så enkelt.

Vi har mistet tolv tusen mann i denne krigen.
Det er et tap som merkes i et så lite folk.

En av de tolv tusen var en gutt på tyve
år. Han blev fanget av gestapo under illegalt
arbeide, dømt til døden og henrettet. Dagen
før han gikk til den gjerningen som førte ham
i døden, skrev denne unge mannen et dikt. Her
er diktet:

Jeg drømte inatt at jeg stod ved muren og skulde dø.
Det var morgen og solen stod op — blodig, brennende

rød.

Mens dagen ennu var ny og stor skulde jeg gå.
Et som jeg søkte og lengtet efter skulde jeg aldri nå.

En unyttig søken, en uavgjort kamp, et avbrutt jag,
en blodig morgen var hele mitt liv, en uferdig påbe-

gynt dag.

Jeg hadde jo levet så lite ennu, jeg var så ung.
Livet var aldri bare lett, og dog var døden så tung.

Meningen med det hele, fant jeg noengang den?
Jeg døde for noe jeg visste var stort, men så meget

ble ennu igjen.

Jeg falt da de skjøt med utstrakte armer, tok jorden i

favn,

og visste med ett at jeg hadde funnet det store som

ikke har navn.

Månge dør en verre død enn denne unge
mannen. Han døde for noe han trodde på. Vi
står tilbake med tapet. Han kunde hatt verdier
å gi oss alle.

485

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 15:57:24 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/blm/1945/0501.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free