Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Juli-aug. N:r 6 - Sigurd Hoel: Norsk litteratur under okkupasjonen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
NORSK LITTERATUR UNDER OKKUPASJONEN
skjellen mellem vesentlige og uvesentlige ting
her i livet.
Den lærer menneskene å kjempe for retten
og hate uretten.
I denne tiden har hele det norske folk — eller
store deler av det — lært, oplevd, erfart alt
dette på egen hånd. Har lært det på kroppen,
erfart det gjennem blod, svett og tårer,
ster-kere, hårdere enn noen gang før i sin historie.
Har lært den elementære forskjell på godt og
ondt, stygt og vakkert, avskyelig og verdifullt,
rett og urett. Selve grunnverdiene er blitt det
norske folks bevisste eiendom på en måte som
neppe noen gang før.
Men om grunnverdiene er blitt klare for
månge, så er ikke diktningen dermed blitt
over-flødig. Den blir aldri overflødig. Der opstår
alltid nye situasjoner, og den kraft som
diktningen utgjør, vil stadig trenges — jeg hadde
nær sagt: til å banke inn i folk, men jeg
mener: til å liste inn i folk, synge inn i folk,
lyne og tordne inn i folk en stadig sikrere
inn-sikt i de egentlige livsverdiene.
Diktningen blir aldri overflødig. Men hvis
det er sant, at sterke oplevelser gir øket
erkjen-nelse, da kan norsk diktning i den kommende
tid spare sig en hel del banale forklaringer.
Og hvis det videre er sant, at slike sterke
oplevelser undertiden gjør folk til diktere, så er
der opstått norske diktere i denne tiden.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
