- Project Runeberg -  Bonniers litterära magasin / Årgång XIV. 1945 /
572

(1932-1999)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - September. N:r 7 - Ronald Fangen: Okkupasjonserfaring og Wergelandarv

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

RONALD FANGEN

OKKUPAS JONSERFARING
OG WERGELANDARV

Fem okkupasjonsår —- hvad har de betydd
for norsk litteratur? Det kan intet menneske
svare på idag. Men så meget kan man si:
okkupasjonsoplevelsens virkning kommer til å
bli varig og til å gå dypt. Så sant som al kunst
har sitt stoff og sitt korrektiv i virkeligheten må
en virkelighet som den vi har gjennemlevet
bety ny kunstnerisk erkjennelse og vurdering.
Kan man våge den påstand at det norske folk
— i kraft av sin historie, sit individualistiske
temperament og meget annet — er mindre
egnet for ensrettingseksperimenter enn kanske
noe annet folk, så må virkningen av disse
årenes oplevelser gå desto dypere. Folket vet
dette — selv om de ferreste er sig det bevisst.
Når det f. eks. har vakt uvilje at det gamle
storting trådte sammen nu efter okkupasjonen, da
er ikke uviljen rettet mot stortinget som
institu-sjon, men man reagerer heftig mot den påstand
at dette gamle storting, valgt en liten
evighet før okkupasjonen, skal representere
folke-viljen. Det er skedd noe så overveldende og
av-gjørende at det er umulig å fortsette hvor vi
blev stanset d. 9. april 1940. Rigtignokk skal
vi fortsette som demokratisk folk og bevare
vore demokratiske institusjoner og ordninger,
men det er det store folkehåp at vi skal få et
fornyet og forbedret demokrati. Det gjelder
i det hele tatt alle områder av folkets liv, også
litteraturen og kunsten, at man venter og
förlänger en ny ånd, en renset vilje, en fordypet

innsikt, — slett ikke en kunstig enighet, men
en levende folkelig enhetsbevissthet. Alt skal

ikke «vorde nytt», men alt skal være fornyet.

*



Det heter i Det gamle testamente at «Guds
ord var dyrt i de dager». Den tyske okkupasjon
gjorde ikke bare Guds ord men ethvert sant,
oprigtig ord kostbart i Norge — og i
største-delen av Europa. Det kunde koste fengsel og
tortur. Det kunde koste livet. Det kostet under
alle omstendigheter en stadig — som oftest
ubevisst — ångst. Hvem av os mangfoldige
skribenter som har gjennemlevet det länge
okkupasjonsmareridtet kjender ikke til dette:
at hjernen arbeider på egen hånd med å
speku-lere ut listige gjemmesteder for ens egne
manu-skripter og for illegale skrifter og bøker, at
man regner med gestapobesøk hver gang man
ser en bil på veien eller det ringer på
inn-gangsdøren, at man våkner av sin altid
bekym-rede søvn og tenker — mens hjertet hamrer
fort —: hvad var det for lyd! — har du
noe farlig liggende fremme? Og de lammende
redselsbudskapene kommer med jevne
mellem-rum: den og den er arrestert, Øverland er
sendt til Tyskland (og man husker at han var
brystsvak i sin ungdom og er redd for at hans
konstitusjon må være svak) — Fredrik Ramm
er dødssyk, noen dager efterpå: han er død
på veien hjem fra tysk fengsel, han som var

572

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 15:57:24 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/blm/1945/0588.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free