Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Februari. N:r 2 - Odd Eidem: Brev fra Norge. Dikteren og krigen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ODD El DEM
kjenner norske litteraturforhold, vet at dette
fenomen er noe uhørt i landets historie. Til
denne dag har det vært meget vanskelig å
om-sette skj ønnlitteratur i annet enn årets tre siste
måneder.
Forleggerne har derför gått til det rimelige,
men på månge måter drastiske skritt at de har
rasjonert papiret ut på de forskjellige
forfat-tere. Alle har jo vært tause i fem år, og alle
har utrykte manuskripter. Istedenfor å bruke
papiret opp på enkelte bestsellere, deler
forleggerne det ut i rimelige porsjoner, slik at de
fleste får være med.
Denne prisverdige vilje til rettferdighet har
imidleitid ført med seg at en mengde
unød-vendig skrot har sett dagens lys. Og månge
outsidere har funnet at tiden åpenbart var inne
til å etablere seg som forleggere. Dermed får
de også en bit av det dyrebare papir. Dessuten
har man jo denslags skriven de mensker som
tydeligvis har vært oppmerksom på hva som
var «aktuelt» og på hva som «ville gjøre seg
bra». Jeg tåler om seirens skrivende hyener.
Man skulle se de herrer, disse pattegriser som
suger seg rik på fem års ulykke. Denne anklage
kan ikke b are rettes mot smarte personer som
aldri mer i sitt liv vil kunne prestere en ny
bok. Men anklagen treffer også en del forlag
som aldeles uten skamrødme spyr ut sine
smaklösheter fordi det som kjent lønner seg dette
år å klimpre nasjonalt. Jeg skulle ha förbigått
fenomenet dersom det ikke hadde vært så synd
for det gode papirs skyld.
En utlending som i dag ville spasere gjennom
en norsk bokhandel, ville først og fremst legge
merke til to ting: Den kompakte, utåhnodige
menskemengde som på långt nær får
tilfreds-stilt sin kjøpelyst. Og det ville slå utlendingen
at blant bøkene er det et påfallende høyt antal!
som behandler Grini eller andre norske
feng-selsforhold. Like før jul begynte også
bok-strømmen fra Tysklandsleirene for älvor. Man
har i Oslo ofte hørt denne vits: «Er du syk,
du som har sittet på Grini —- og du har enda
ikke skrevet noen bok?»
Det er i det hele tätt tydelig at det er den
krenkede norske rettsbevissthet som i første
omgång gjorde det kraftigste utslaget blant
mensker som hadde evnen til å føre en perm.
Fenomenet er naturligvis karakteristisk for den
aktuelle åndelige situasjon hos oss. Det er
imidlertid ennå for tidlig å vurdere denne
fangelitteraturens verdi som historiske
kilde-skrift. Fagfolk er imidlertid i gäng med å
bearbeide materialet. Blant fangebøkenes
for-fattere er det unektelig få diktere. Derför står
f. eks. tydelig en bok som Johan Borgens
«Dager på Grini» i en særklasse. Forfatterens
store og imponerende styrke er at han midt
i fangelivets vanskeligheter bevarte evnet til å
se gleder selv i en mensketilværelse som for
månge bare var grå og uten trøst.
Utenfor-stående som kanskje noen gånger spekulerte på
hvordan underkuede greidde å slåss og slåss
uten hvile, burde lese Borgens bok. For der
antagelig vil de finné meget av fem års
hemme-lighet. Men det skal føyes til at de vil bli
skuffet hvis de leter etter redselsskildringer.
Men den norske skjønnlitteraturen?
Roma-nene, diktsamlingene, skuespillene?
Det er skrevet utrolig meget. La oss
kon-statere det. Utrolig — fordi det jo også var
andre ting å tenke på i de fem årene.
For-lagenes konsulenter kan berette at make til
manuskriptmengder har de aldri sett. Det finnes
forfattere som har fire—fem utrykte romaner
ferdig.
Det er altså meget.
Men er det godt? — Nei. Det er lite som
er godt.
Jeg skulle anta at det lesende publikum i
Sverige — som her hos oss også — har tenkt
seg at de fem årene måtte bety en kolossal
ändelig impuls for hele det norske åndsliv.
Dette er selvfølgelig riktig også. Men man tar
bare feil hvis man tror at disse store impulser
128
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
