Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Maj—juni. N:r 5 - Ronald Fangen: Sekt eller helhet?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
RONALD FANGEN
SEKT ELLER HELHET?
1
Man vil gjerne følge med, matn holder
for-skjellige partiers aviser og dertil aviser fra
nabolarudene, man holder og får sendende
tidsskrifter av enhver art, og nye bøker kommer
i en jevn strøm. Har man været borte fra sitt
hjem noen uker ligger det ugjennemtrengelige
hauger av trykksaker og venter på en. Man
leser og leser, klipper ut interessante artikleT av
avisene, sorterer og ordner, kaster sig over
gamle og nye bøker, gjør notater, man rydder
ut overflødige bøker og alt «skrap» av sine
bokhyller for å skaffe plass til nye. Og så har
man sinkroniske «vonde samvittighet»: en evig
bunke med ubesvarte brev. Man ordner sig med
hjelp og dikterer unidav svar på det mest
presse-rende et par gånger om uken, men når en ny
uke oprinder er bunken like stor... Da har
man i trette øieblikke den følelse at man
svøm-mer på livet i et osean av trykksaker og
skrift-stykker, det er såvidt man klarer å holde hodet
over vandskorpen — og man øiner ikke den
frelsende strand.
Det er litteratens mareridt. Men det er ikke
noe farlig fenomen; alle har sine
yrkespro-blemer — og rent utvendig sett er skribentens
likefrem behagelige: han kan bli trett men han
kan aldrig kjede sig; er man nu engång født
med såkalt «intellektuel nysgjerrighet» så vil
altid yrkesgleden mangfoldig opveie trettheten
og mismotet.
Verre blir det når man må spørre sig selv:
hvad tjener det til, har hele denne hektiske
trykksakvirksomhet noen virkelig betydning for
folkene, for menneskeheten? Eller: går ikke
litteraturens kvalitet tilbake mens den
kvantitativt svuhner over alle bredder: Eller: forholder
det sig slik at det möderne åndsliv er blitt et
kjempemessig apparat — uten ånd? Eller:
farer menneskeheten uavvendelig mot
avgrunden under utfoldelsen av totalt nytteløs
intellektuell gymnastikk? — Man kan stille
spørs-målet som man vil —■ men er det mulig å fri
sig fra den følelsen at det er nettop her tampen
brender: har litteraturen, åndslivet en
avgjø-rende vital, en «eksistensiell» betydning?
Svaret beror på hvilke fordringer man
egentlig stiller til det litterære åndsliv. Folk vil
ha avspenning og underholdning. Dette krav
imøtekommes av en kjempemessig
forlystelses-industri: film, teater, revyer, magasiner, bøker.
Hele denne industrien har én sikker ting å gå
efter: sensualismen. Når den regner med
men-nesket som driftsvesen, da regner den med en
faktor som ikke er gjenstand for store
kon-junktursvingninger; derför er da også den mer
og mindre raffinerte og åpenlyse pornografi
et fenomen som følger menneskeheten fra
år-hundre til århundre. Men det sier sig selv at
den sensualistiske pirring har større og større
muligheter efterhvert som forlystelsesindustrien
får flere og flere virkemidJer. — De andre
faktorer denne industrien må regne med er mer
konjunkturbestemte. Men filmen er et bevis
på at trangen til virkelighetsflukt er temmelig
375
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
